mandag 29. april 2013

Del 1 - Umoralsk å tro på evolusjon?

Kreasjonister og nye ateister er nok ikke enige om alt, men de synger likevel på samme melodi når det gjelder evolusjon. Mer presist at det er dårlig teologi og enda dårligere moral å tenke at Gud kan ha skapt gjennom evolusjon.

Dessverre bidrar fløyene til å forsterke hverandre. Når begge forkynner at evolusjon og gudstro går like godt sammen som katter og dusjkabinetter, er det ikke uventet at følgerne enten vender Gud eller evolusjon ryggen.

Men verden består nå engang av flere enn disse gruppene. Dermed kan det teoretisk sett være at noen vil høre etter når mer klassiske ateister og kristne langt på vei er enige om at det er rasjonelt og redelig for en kristen å akseptere evolusjon.

Altså som både Den katolske kirken og Den norske har sagt i noen generasjoner, og slik det ble oppfattet i den ikke helt liberalteologiske skriftsamlingen The Fundamentals for hundre år siden. Som ga navnet til fundamentalismen, selv om gjengen bak ikke passer helt med hva vi forbinder med uttrykket i dag.

Ateisten er ingen ringere enn Michael Ruse som for noen år siden skrev den utfordrende og opplysende Can a Darwinian Be a Christian? The Relationship Between Science and Religion.

Nå er ikke det den beste tittelen på markedet om temaet (f.eks. er denne bedre), men den viser i hvert fall at noen ateister kan akseptere koblingen av en reflektert kristen tro og evolusjon.

Vi skal derfor starte en liten serie med den type innvendinger som dukker opp om kristen tro og evolusjon, dels basert på Ruse, dels basert på annet. Noe av dette er fra (ny)ateistisk hold, annet fra kreasjonistisk.

Vi starter med den seneste og påstanden om at

Evolusjon handler om den sterkestes rett og fører derfor til dårlig moral

Nei, evolusjon handler ikke om den sterkestes rett. I stedet er poenget dem som for øyeblikket er best tilpasset sine ulike økologiske nisjer.

Selvsagt vil normalt sett de best tilpassede organismer spre sine gener på bekostning av mindre tilpassede. Men dette handler altså ikke om den sterkestes rett, som om vi kan hente etiske normer rett fra naturen (ser bort fra det som ofte kalles naturretten, den handler om noe annet). Det går rett og slett på hvordan individer, familier og arter rent faktisk endrer egenskaper over tid.

Sagt på en annen måte er dette ikke en fortelling om hvordan noe bør være, men hvordan noe er eller, oftere, har vært.

Likevel er det ikke uvanlig å møte noen som tenker at evolusjon sier noe avgjørende om moral. Men at utviklingen av et instinkt eller en følelse kan forklares biologisk, betyr ikke at den er riktig å følge.

Selv om om vi har biologiske og kulturelt utviklede egenskaper, er det er en feilslutning å tro at vi derfor bør bruke dette normativt, altså at rett og galt skal bestemmes av vår historie.

Det blir ikke rettere å stjele hvis min tippoldefars anlegg for kleptomani har gått i arv. Det blir ikke lovlig å lyve på mandag av at jeg fikk fordel av det på lørdag.

Sinne og sjalusi, misunnelse og manipulasjon, rasjonalisering og råkjøring er adferdsvarianter med en evolusjonær bakgrunn - og kan i noen situasjoner gjøre meg bedre tilpasset til å overleve. I likhet med omsorg, medfølelse, sympati og mot.

Men at et adferdsmønster har en evolusjonær bakgrunn eller fordel sier ikke at den er etisk - eller uetisk. I hvert fall så lenge vi ikke sier at etikk bør følge evolusjonen.

Og det kan vi ikke bruke evolusjon til å si noe om.

Vi trenger altså mer enn biologi eller barndom til å gi oss kriterier for hvilke genetiske eller kulturelle preferanser vi bør følge. Vi trenger fornuft og samvittighet, filosofi og sensibilitet, empati og konsekvensanalyser, regler, plikter, idealer og lover.

Det betyr ikke at en kristen og en ateist (eller hinduist eller buddhist eller shintoist osv.) vil være enige om alle kriterier, eller tenke at alle andre er like berettigede til å ha dem. Livssyn kan tenke ulikt om menneskeverd eller moral, men de fleste er enige om at det ikke er naturen "red in teeth and claw" som gir idealene.

Og selvsagt kan dette endre seg over tid, med ideologi, økonomi og politisk utvikling, på godt og vondt. Men skal vi vurdere om det er på godt og vondt, er det ikke rett å gå til evolusjon.

Selv om den sterkeste skulle kreve det.

Del 2 - Gjør evolusjonen oss til dyr?
Del 3 - Stjeler evolusjonen sjelen?
Del 4 - Gjør evolusjonen livet meningsløst?
Del 5 - Umoralsk å skape ved evolusjon?
Del 6 - Evolusjon eller skapt i Guds bilde?
Del 7 - Viser evolusjonen at Jesus kom for sent?
(Serien er inspirert av et upublisert utkast til en artikkel i samarbeid med Jan Tellefsen).

Ingen kommentarer :