søndag 17. mars 2013

Sensasjon: Dagbladet vet at det snart er påske

At aviser er ute etter overskrifter og klikk er ikke verdig en overskrift, selv om det noen ganger kan klikke for noen og enhver, særlig journalistene.

På samme måte er det heller ikke verdt en overskrift eller heving av så mange øyenbryn at  Dagbladet prøver å slå mynt på pengevekslernes bord noe - eller rettere sagt det kjente og kjære hva som helst - som sier noe annet enn kirken/kristne/kristen tro.

Men at det nærmer seg påske er alltid verdt en overskrift.

Siden vi er i fastetiden er det altså bare å lene seg tilbake og vente på oppslagene som kan fortelle at påsken/Jesus er ganske så annerledes enn beskrevet i kildene fra det første århundre i Det nye testamentet.

Siden disse er skrevet så lenge etter Jesu tid - nærmere bestemt fra rundt tyve (Pauli brev) til seksti år (Johannesevangeliet) etter - kan de altså ikke være troverdige. For det hadde tatt seg ut å hevde at det er mulig å huske høydepunkter fra noe som skjedde mens man selv levde, eller noen man har møtt.

Det er derfor vi ikke aner hva som foregikk på Lillehammer i 1994 eller under EU-avstemningen i 1972.

Skal noen komme med en mer troverdig kilde, må vi med andre ord forvente at den er eldre enn tekstene i Det nye testamentet.

Hvis man da ikke er journalist i Dagbladet.

For kilden som slås opp med store bokstaver som hovedoppslaget på forsiden av nettutgaven er altså ikke fra det første århundret. Nå kunne man kanskje til nød tenke at en tekst fra det andre århundre i teorien kunne kaste noe lys over deler av hva som skjedde.

Men teksten er heller ikke fra det andre århundre. Eller fra det tredje, fjerde, femte eller sjette.

Den er heller ikke fra det sjuende eller åttende, som litt avhengig av hvordan vi tenker om dateringen er der vi finner Koranen.

Som altså er skrevet svært mye for sent til at historikere kan bruke den som noe i nærheten av en kilde til Jesus.

I stedet snakker Dagbladet om en tekst fra det ... niende århundre.
En nylig dekodet tekst forteller en helt ny historie om Jesus. Her hevdes det at Jesus kunne skifte utseende.
Den egyptiske teksten er ifølge Forskning.no anslått å være 1200 år gammel. Teksten er skrevet på koptisk og forteller også at Pontius Pilatus tilbød seg å ofre sin egen sønn for Jesus. 
Og på 800-tallet var altså Jesus ikke bare noe så tamt som Messias, men forkledningskunster eller kamelon.
Ifølge teksten skal Judas ha uttalt at han ikke så Jesus på en lang tid fordi han ble ulegemlig.
Disse evnene til å endre form forklarer også hvorfor Judas valgte å forråde Jesus med et kyss, for ifølge teksten skal forfølgere av Jesus uttalt at de ikke ville være i stand til å arrestere Jesus basert på beskrivelsen Judas ga, da Jesus stadig skiftet utseende.
Og siden teksten sier noe annet enn Det nye testamentet ... utfordrer den Bibelen.
Teksten utfordrer også Bibelens beskrivelse av hvilke dager som ble skjebnesvangre for Jesus, skriver LiveScience. Den plasserer arrestasjonen av Jesus på en tirsdag og ikke en torsdag, som det heter i Bibelen.
Dagbladet klarer heldigvis å sitere en ekspert med gangsyn.
Oppdagelsen av disse tekstene betyr ikke nødvendigvis at disse hendelsene skjedde, men heller at enkelte på den tiden trodde på dem, sier Roelof van den Broek ved Utrecht University i Nederland til LiveScience
På samme måte som oppdagelsen av overskriften og ingressen i Dagbladet kan tyde på at enkelte i dag kan tro på dem, sier Bjørn Are Davidsen ved Mythbuster University til Dekodet.

I likhet med andre tekster fra mange generasjoner etter Jesus. Disse kalles gjerne for apokryfer som er en felles betegnelse for så sene og avledede tekster at historikere ikke kan bruke dem.

Og denne teksten er til og med sen selv til apokryfer å være.

Men slikt er det ikke så nøye med i kampen om overskrifter. Under den kledelige mellomoverskriften Hadde kone ser Dagbladet dermed en tekst fra 800-tallet som en del av rekken av nye ... funn om Jesus.
Den 1200 år gamle teksten er langt fra den første som gir alternative historier om Jesus. Professor Karen L. King, historiker ved Harvard Divinity School, har oversatt en annen koptisk tekst funnet på en bit papyrus fra 300-tallet.
Hun sier at det står noe som aldri er funnet på noen annen del av skrifter fra denne tidsepoken - at Jesus refererer til sin kone.
Mens det i realiteten verken er første eller siste gang Dagbladet lar seg dra etter nesen av bløff eller blindhet for historisk gangsyn når noe passer egen agenda.

9 kommentarer :

Hans sa...

Er passe avslørende at Dagbladet kun daterer det til "1200 år siden". Bedre å si at det er 1200 år gammelt enn at det er 800 år yngre enn Jesus.

Trond sa...

Norge ble medlem av EF, ikke sant?

Bjørn Are sa...

Stemmer det, som omtalt i Willoch-evangeliet på 2800-tallet.

Trond sa...

Jeg har forresten ny informasjon om hva det egentig var Martin Luther sa foran riksdagen i Worms: "Ich habe einen Traum". Keiseren likte det, og inviterte Luther hjem til slottet sitt.

Det var sånn det egentlig var. Jeg husker det godt.

Karsten sa...

Da jeg så dete oppslaget kunne jeg forutse at Bjørn Are kom til å blogge om det.

Betyr det at jeg er synsk og kan cashe in James Randis million dollar, eller at jeg kan sette meg ned og skrive evangeliet om når Mestern kommer tilbake?

Bjørn Are sa...

Bare å cache inn, for det kan ikke ha noen naturlig forklaring.

Deretter kan du skrive det evangeliet og så kan jeg blogge om hvorfor Dagbladet kunne gjort noe mer oppegående enn å hevde at det utfordret Bibelen og så kan du cache inn enda mer og skrive enda et evangelium og slik kan no dagan gå.

Anonym sa...

Ja du er en artig fyr du, bjørn Are. Men jeg synes allikevel du skal tenke deg om litt om når du prøver å drite ut den kulørte dagspresse. Jeg var på OL i Lillehammer, men hvis det ikke hadde vært for NRK, Dagbladet og VG, så kunne jeg ikke sagt mere om det arrangementet enn at en amerikaner jeg ikke husker navnet på vant utforrennet foran Aamodt eller var det Kjuus? Jeg er ikke helt sikker. Jeg vet også av egen erfaring at hvis jeg skal gjenfortelle ting som skjedde meg for lenge siden, så blir det svært unøaktig. Det er en grunn til at det var mere snø om vinteren og mere sol om sommeren før.

Trond sa...

Kjære anonym.

Spørsmålet er ikke så mye hva du husker fra OL på Lillehammer, men heller hva Aamodt og Kjus husker.

Du vet, de som stod midt oppi det som skjedde.

Jeg tror de husker en del.

Bjørn Are sa...

I tillegg, anonym, kan jeg vel understreke at poenget ikke er å "drite ut den kulørte dagspresse", men å synliggjøre en mangel på logikk og historieforståelse som dessverre er utbredt hos mange.

Jeg skrev en god del om dette ifm. Da Vinci koden for noen år siden (i bøker og artikler) og ledet også et nettmøte om saken for Dagbladet. Men dessverre er det andre journalister på ballen nå.

Og så er det sånn, ja, at skal man skrive noe om Lillehammer-OL osv, kan det være greit å kryssjekke med skriftlige kilder også, før de forsvinner i peisen eller blir innleggspapir i vintersko.

Jeg har kort sagt ingen ting i mot å bruke aviser som bidrag til å få et bilde av hva som skjedde dagen før avisen ble skrevet, men noe mer i mot denne type artikler som handler om begivenheter to tusen år før.