fredag 27. oktober 2017

Lette og tunge spørsmål

Ingen grunn til å holde noen på pinebenken lenger, tid for en ny, googlefri fredagsquiz.

Spørsmålet var sånn omtrent når dette eksperimentet med å slippe et tungt og et lett legeme samtidig fra et høyt punkt ble gjennomført? Hvem gjorde (og skrev) dette?

Aristoteles’ påstand om at tyngre legemer faller mye fortere enn lette
er helt feil og det kan vi mer virkningsfullt få bekreftet av observasjoner enn av argumenter. For hvis du slipper to vekter fra samme høyde, den ene mange ganger tyngre enn den andre, vil du se at tiden det tar dem å falle ikke [bare] bestemmes av tyngden, men at forskjellen er svært liten.
En av utfordringene for dem som likevel måtte jukse og google, er at dette i så stor grad tillegges Galileo.


Når dette hevdes med den største selvfølgelighet på Forskning.no i regi av Universitetet i Oslo, er det ikke underlig at også matematikklærere i videregående samtykker.
Dette markerer starten på den moderne epoken i vitenskapen: Holdningen at enhver påstand, uansett hvor vis eller ansett dens opphavsmann var, måtte måles ved eksperiment. Historien vil ha det til at Galileo selv skal ha utført dette spesielle eksperimentet fra det skjeve tårn i Pisa.
Men det er altså feil.

Vi snakker i stedet om kanskje det klareste beviset på at tidsreiser er mulige. Johannes Philoponus foregrep i Alexandria på 500-tallet altså Galileo med over tusen år, samtidig som han også var svært tidlig ute med en rekke andre teorier.

Betyr det så at det var en uavbrutt tradisjon med den eksperimentelle metoden gjennom senantikken og frem til Galileo, slik det kom spørsmål om et stykke ut i kvissdiskusjonen?

Ja - og nei.

Eksperimenter har en lang historie, og vi finner sporadiske omtaler av eksperimenter både innenfor den arabiske og den latinske kulturkretsen.

Philoponus gjorde altså dette på 500-tallet, den gang Alexandria (tross alle disse mytene om Hypatia og ødeleggelsen av Biblioteket og slik) fortsatt var et blomstrende senter for naturfilosofi.

Dessverre skjedde et brudd da muslimene erobret byen i århundret etter og den for det meste av praktiske formål ble avskåret fra vesten og Bysants, inkludert det meste av Philoponus' verker.

Deler av hans tenkning ble likevel (atskillig forkortet) videreført av naturfilosofer i den arabisktalende verden og vi finner eksperimentell vitenskap hos f.eks. Ibn al-Haytham (Alhazen) i hans Bok om optikken (1021) og tradisjonen kom tilbake til den latinske kulturkretsen på 11-1200-tallet.

Dermed får vi en rekke forkjempere i Europa for den eksperimentelle metoden, som Robert Grosseteste (1175-1253) og Roger Bacon (1220-1292), og senere tenkere som Francis Bacon (1561–1626).

Naturfilosofer som Jean Buridan i Paris på 1300-tallet var utvilsomt påvirket av andre sider av Philoponus' arbeid, ikke minst hans treghetslære (om impetus) som på avgjørende punkter brøt med Aristoteles.

Galileo hadde opplagt lest mye av dette, men likte ikke å gi andre æren for noe. Newton derimot, vedgikk at han stod på kjempers skuldre.

Gjennombruddet for eksperimentelle metoder knyttet til bevegelseslære kom nok langt mer som følge av utviklingen av klokker og dermed muligheten for å måle og regne på tid, og ikke minst boktrykkerkunsten som gjorde det mulig å spre resultater langt videre og raskere enn tidligere.

Selv om Galileo ikke eksperimenterte fra høye tårn, gjorde han det med kuler på skråplan slik at det var enklere å vise at det ikke var noen tidsforskjeller knyttet til vekt.

Han skal likkevel ikke ha ansvaret for alle som er på skråplanet med å hevde han var først ute eller avgjørende for utviklingen.

fredag 20. oktober 2017

Fjerde fredag i kvissland

Vrien på dagens fredagsquizz er at den handler om bildekunst.

Når er disse to fra?

Hvem kan ha gjort noe slik?






















Sedvanlig

spoilerfri

scrolling

før

svaret

dukker

opp


Disse bildene ser jo rimelig moderne ut, men siden det var jeg som spurte var det nærliggende for flere å tenke at dette var fra middelalderen.

Så da var det bare å spørre tilbake om ikke den kunsten heller så slik ut:


Altså ikke akkurat en kunstform der portrettlikhet og realistiske kroppsproporsjoner er i høysetet.

Dessverre hadde noen vært i Hagia Sofia og lot seg ikke lure så lett. 

Svaret er at begge bildene er fra en bysantisnk bibeltgave fra 1000-tallet, mer presist Folie 97v. Personen over til venstre er apostelen Markus, han til høyre Matteus.

Dette er forøvrig hentet fra denne boken, som inneholder opptil flere bilder.


søndag 15. oktober 2017

Tredje quiz

Siden fredagsquizzen forsvant denne uken, ble det en søndagsquiz for dem med for stor abstinens.

Så da er spørsmålene igjen: Når er dette fra? Hvem kan ha skrevet noe slik?
I fremtiden kan vi få 
  • Båter «uten roere, slik at de største skip kan ferdes på elver og hav, styrt av én mann, med større hastighet enn om de var fulle av menn» 
  • Vogner «som kan kjøre med umåtelig stor fart uten å trekkes av dyr» 
  • Flygende farkoster "slik at et menneske kan sitte i midten og betjene innretninger som gjør at de kunstige vingene kan slå i luften, slik som en fugl flyr» 
  • Dykkerutstyr til å «spasere i sjøen eller i elver, helt ned til bunnen, uten fare for kroppen» 
  • Linser «slik at ting som er langt borte, kan synes å være veldig nærme og vice versa, slik at vi fra en utrolig avstand kan lese de minste bokstaver og telle de minste partikler av sand og støv, og se stjernene hvor vi vil» 
  • Strålevåpen "over en hvilken som helst avstand, slik at alle gjenstander kan bli brent, slik brennglass viser oss»

Igjen

litt

spoilerfri

scrolling

før

svaret

dukker

opp

nede

i

horisonten




Denne gang traff svarene bedre allerede i starten med Cyrano de Bergerac, Nostradamus og Leonardo. 

Det tok likevel noe tid før man klarte å bevege seg tilbake til 1200-tallet og Roger Bacons 840 siders Opus Majus skrevet på oppfordring av Pave Klemens IV og overlevert i 1267.

Noe du selvsagt hadde visst godt om du hadde lest rimelig nyttige blogger.

Ellers er dette et verk som ikke bare viser Kirkens interesse for teknologi og naturfilosofi, men også at Leonardo da Vinci  på 1500-tallet stod i en ganske lang tradisjon og ikke var spesielt banebrytende teknologisk i samtiden. Han fikk også lite påvirkning på ettertiden siden så de fleste av hans tekster og tegninger var skjult i notatbøker og ikke ble oppdaget før flere hundre år senere.

Altså flere ting å ha i bakhodet neste gang du støter på stoff om middelalderen eller Leonardo i det populærvitenskapelige feltet fra historieblader til Discovery Channel

fredag 6. oktober 2017

Andre fredagsquiz

Da var tiden kommet for fredagsquiz på facebokveggen igjen:
  1. Når omtrent kan dette være skrevet? 
  2. Av hvem? 
  3. Hvilken plass hadde dette betydelige verket i historien?
Mens jordens kuleform gjør at hva vi ser av himmelregionen avhenger av hvilken breddegrad vi er på, vil en som er i verdensrommet selvsagt se hele stjernehimmelen. Det er fordi ingen del av jordkloden da vil skygge for utsikten, samtidig som jorden selv knapt er et matematisk punkt sammenlignet med stjernehimmelens størrelse.

Som

vanlig

kommer

svaret

ganske

snart

rett

under

dette.


Macrobuis' fremstilling av jorden viser at den er delt på midten
av et hav og at han postulerer noen kontinenter på den sørlige 

halvkulen for at kloden skal være i balanse.
Det ble noen runder i kommentarfeltet fra den enes perioden etter den andre, tross stalltips som at verket er av de mest kopierte og leste frem til høymiddelalderen.

Altså noe alle lærde hadde lest, og til stor inspirasjon for mange slags diktere, som Dante.
Vi snakker om en som etter tradisjonen skal ha vært pretoriansk prefekt i Spania i 399, prokonsul for Afrika i 410 og hoffsjef i 422. Ingen perifer fyr, men glemt i dag.

Mer presist er det Macrobius Ambrosius Theodosius i hans Commentarii in Somnium Scipionis, altså Kommentaren til Scipios drøm, et verk skrevet av Cicero.

Her beskrives jorden som en ørliten klode i et enormt univers, noe som også var grunnlaget for hvordan man argumenterte for at vi måtte være ydmyke.

Mennesket befant seg ikke i noen priviligert posisjon, som om hele universet skulle være skapt for vår skyld alene. Nei, vi var helt ubetydelige i kosmisk målestokk, plassert i den ufullkomne delen av universet, lengst borte fra Gud.

Når Richard Dawkins hevder at "The universe presented by organised religions is a poky little medieval universe, and extremely limited" (i artikkelen A Survival Machine, 1996), bekrefter det altså hans svært begrensede utsyn.