onsdag 4. februar 2015

Intelligent debatt?

Når jeg som nevnt er kritisk til Kjell J. Tveters Livets Mysterium er det ikke fordi jeg er uenig med ham i alle grunnleggende spørsmål. Tvert i mot er vi enige på en rekke områder.

For det første mener vi at Gud eksisterer og at naturalismen ikke er en fullgod forklaring på universet.

For det andre ser vi det heller ikke som rasjonelt berettiget å tenke at Gud eksisterer, uten å ha noen som helst former for evidens eller argumenter.

For det tredje er det en del argumenter vi er enige om er ganske brukbare, som kosmologiske argumenter (inkludert Kalam) og fininnstillingsargumentet, og sikkert også argumenter for Jesu oppstandelse og en del annet.

Når jeg likevel har mange hjertesukk, skyldes det ikke uenighet, men rett og slett at Tveter sliter med å forklare og forsvare argumentene og det er minst ett av dem han ikke synes å ha forstått. Det er uheldig at han får ellers gode argumenter til å fremstå som dårlige.

Så er det selvsagt også områder der vi ikke er enige, men det er altså ikke det som er ankepunktet i anmeldelsen.

Hovedpoenget er selve fremstillingsformen. Misjonsiver og mistenkeliggjøring av motiver bidrar sjelden til en konstruktiv debatt. Tveter hevder at "evolusjonistene" ikke ser lyset fordi så mye står på spill for dem, men det er ikke enkelt å se at det står mindre på spill for ham.

Jeg mistror ikke Tveters motiver. De er sikkert de beste. Han vil ikke at kristne skal miste troen. Og så vil han gi det han oppfatter som gode grunner til tro.

Men samtidig er dette kanskje også noe av utfordringen. For dess sterkere man står for noe, dess lettere er det å overse svakheter i argumentasjonen. Og dess lettere er det å tenke at de som er uenige ikke er det på grunn av argumenter.

Dess mer opplagt man mener det er at man har rett, dess mer opplagt er det at meningsmotstandere ikke kan være helt rasjonelle eller veldig redelige.

Når jeg sier dette, er det altså ikke fordi jeg er kritisk til ønsket om å koble tro og vitenskap. Tvert i mot er det få ting som interesserer meg mer. Men det betyr ikke at jeg oppfatter alle slike koblinger som like gode eller vellykkede.

I stedet for å vise hvor fornuftig og vitenskapelig det er å tenke at Gud finnes, kan de bekrefte fordommer om hvor mye gudstroende må koble ut fornuften eller skjevfremstille vitenskap.

Dette henger sammen med et forhold som jeg ser både hos mange kristne og (nye og gamle) ateister (for ikke å si blant alt fra muslimer til mormonere). Man gjør den klassiske øvelsen å se gjennom fingrene med hull i argumentasjonen som støtter egen sak, men stuper nådeløst inn i det man (med rette eller urette) ser som hullene i argumentasjon som går i mot.

Det er derfor det er så viktig å være kritisk til argumenter som støtter det man selv står for. Ikke fordi de trenger å være dårlig begrunnet, men fordi det ikke styrker troverdigheten om man tas i enkle feil, typiske misforståelser eller skjeve fremstillinger av andres posisjoner, for ikke å si normal vitenskap.

Det jeg er uenig med Tveter i er altså ikke at det skulle være noe prinsipielt galt i å lete i naturen etter tilfeller av intelligent design (ID). Som kristen har jeg tvert i mot et ønske om å finne spor etter Gud. 

Men så mener jeg også at det heller ikke er noe galt i å kritisere grunnlaget for påstander om å ha funnet eksempler på ID. Holder argumentene, tåler de kritikk. Holder de ikke, er det bra at det kommer frem. Som kristen har jeg også et ønske om å oppdage hva som er sant.

Dessverre bidrar ikke Kjell J. Tveters Livets mysterium til den type debatt som ville gagnet hans sak - selv om den hadde hatt like mye for seg som han tenker. Noen av svakhetene er ikke bare feil eller diskutable påstander, men evnen eller viljen til å formulere seg på måter som vekker respekt og refleksjon.

Skal man få gehør i en samtale om naturvitenskap er det stor forskjell på om man står sammen med normale forskere og universiteter, eller om man inntar en kontroversiell og kontrær posisjon. Står man på førstnevnte, enten man har publisert utallige fagfellevurderte artikler eller ei, kan man tillate seg andre ting enn dem utenfor.

Det blir bare morsomt om man krydrer med anekdoter. Gemyttelige spark til kollegaer får ingen til å lukke ørene. En upresis popularisering eller tre tas ikke som bevis på at man ikke har noe å fare med.

Bryter man med normal vitenskap, skjerpes kravene til presisjon og tone.

Man må ikke være sur eller påståelig. Man må for all del unngå å mistenkeliggjøre  motiver. Konspirasjonsteorier er bannlyst. Man må være dobbelt nøye med fakta og referanser. Man må vise at man forstår begreper - også når man oversetter.

Man må gjengi andres argumenter slik at de kjenner dem igjen. Man bør kanskje gjøre dem enda bedre, slik at man er sikker på at man ikke går ut mot stråmenn.

Og så må man unngå å løfte påstander ved titteldropping, altså stadig fremheve at noen er "doktor" eller "kjente" eller "anerkjente", eller både "kjente og anerkjente". Det er et tydelig symptom på at man ikke driver vitenskap eller er på en faglig hjemmebane. Som hos utallige kultarkeologer med fikse ideer (som Graham Hancock her og her eller Aril Edvardsen i denne og i denne) som går ut mot fagmiljøene og trenger en måte å etablere prestisje hos lesere som heller ikke er på hjemmebanen.

Dess mer avvikende oppfatninger, dess mindre interessant er det for fagmiljøer å svare på dem. Ikke er det en del av jobben, ikke gir det publiseringspoeng, ikke blir man hørt. Det bidrar til å legitimere det man ser som kvasivitenskap. Og det genererer en storm av nye innlegg som det heller ikke er en del av jobben å svare på. 

Men hva så med denne Davidsen? Han spiller da vel heller ikke på hjemmebane?

Nei, og dermed det viktig å være noenlunde ydmyk for flere. Men nettopp fordi jeg vet at jeg ikke er ekspert på alle slags fag, er jeg interessert i å høre hva de som faktisk er eksperter sier.

Så har jeg ikke noe i mot Kjell Tveter. Det virker som om vi begge er opptatt av å se om det vi står for kan begrunnes. Vi sier fra når vi møter dårlige argumente i mot. Vi er ikke redde for å ta en debatt.

Men det synes nok som jeg kan være atskillig mindre redd for å si fra når jeg møter dårlige argumenter for kristen tro. At vi har helt forskjellig radar fremgår av at Tveters ikke så at Panins påstander om tallmønstre i Bibelen er bygget på sandgrunn.

Målet er ikke å ta luven av noen debatt om Guds eksistens eller om det ligger et design bak universet eller naturen, men å gjøre den bedre, mer presis og mer faglig, mer nyttig og opplysende, enten man er enig eller uenig i konklusjonene.

Skal man oppnå det, trenger man å diskutere mer enn intelligent design. Man må også diskutere intelligent debatt.

Dermed noen tapre forsøk på dette i dagene fremover (og det kan komme flere linker etterhvert).

1: Personangrep og mistenkeliggjøringer fremmer ikke intelligent debatt

2: Feiloversettelser fremmer ikke intelligent debatt

3: Det fremmer ikke intelligent debatt å gjengi meningsmotstandere feil

4: Det fremmer ikke intelligent debatt å se bort fra de beste motargumentene

Ingen kommentarer :