tirsdag 24. juni 2014

Ikke vel bevart

Blant argumentene man av og til hører om hvorfor islam er sannheten, er at Koranen er "autentisk bevart" slik nettstedet Finn Islam hevder.

Nå er det ikke forskere uavhengig av livssyn som sier dette, men muslimske apologeter.
Det som er spesielt ved Koranen er at bokens forfatter, som muslimer mener er Gud, påtar seg selv ansvar for å bevare den. Allah sier (oversettelse av betydningen):

«Sannelig, det er Vi som har sendt ned Koranen og sannelig, Vi vil beskytte den (fra korrupsjon).»

Det at en bok ikke skal ha blitt forandret på over 1400 år er ekstraordinært, om det er tilfellet. Dette verset gir oss en mulighet til å verifisere om Koranens løfte er holdt, i tillegg til dens autentisitet.
Skulle man tatt et steg til siden, er det ikke vanskelig å tenke seg grunner til at at en tekst er bevart. Dess kortere tekst, dess lettere. Dess mer styring av prosessen, dess enklere.

I tillegg er det ikke lett å se at dette er noe argument for noe som helst. Få tror på Tor og Odin fordi vi ikke har så mange varianter av Den eldre Edda.

Men er så Koranen bevart autentisk, hundre prosent, over 1400 år?

Svaret er ikke overraskende nei. Eller rettere sagt vi vet ikke.

For vi har altså ikke originalen.Vi har heller ingen tidlige hele avskrifter.

Når vi likevel har en ganske enhetlig teksttradisjon er grunnen at tekststykkene man hadde rundt år 650 i følge senere overleveringer ble samlet og sortert av en komité til en offisiell versjon.

Som Finn Islam skriver skjedde dette på kalifen Uthmans ordre.
Den tredje kalifen Uthman ibn Affan, fikk Zaid til å lede en komité som lagde flere kopier fra dette originale manuskriptet, som ble sendt til de store islamske provinsene.
Mens Finn Islam ikke nevner at da det også ble sendt melding til provinsene om å ødelegge alle andre versjoner og tekstfragmenter.

På mange måter snakker vi altså om en ganske selvoppfyllende profeti. Det finnes vanskeligere kunster enn å etablere og bevare en "autentisk tekst" hvis man er kalif.

Dette viser da også en avgjørende forskjell mellom teksthistorien til Koranen og Bibelen. For Koranen handler det om en prosess styrt ovenfra, mens bibelske tekster ble spredt nedenfra i ulike menigheter over et stort område frem til 300-tallet.

Det er ikke underlig at det utvikler seg noe ulike teksttradisjoner uten makthavere som bestemte riktig tekst med sverd og soldater. Eller som i perioder forsøkte å ødelegge tekstene som fantes, som keiser Diokletian rundt år 300.

Dermed er det interessant at når Finn Islam trekker frem tekstforskeren Bart Ehrman er det selektivt, på Bibelen. 
Ikke bare er det avvik mellom ulike bøker i Bibelen, men det er også uoverensstemmelser innenfor noen av bøkene. Det er et problem som historiske kritikere lenge har tilskrevet det faktum at Evangelieforfatterne brukte ulike kilder som grunnlag. Og noen ganger var disse kildene, da de ble satt sammen, i konflikt med hverandre.
Nå er ikke dette akkurat underslått av kristne og det finnes en lang tradisjon for å behandle dette. Men det er et dårlig argument mot kristen tro at man manglet en kalif som Uthman og ikke luket vekk forskjellene.
Det er ikke sikkert alle vil se det som et gudsbevis om Kirken på 300-tallet hadde fjernet Markus, Matteus og Lukas og bare beholdt Johannes-evangeliet.

Hvor stor betydning har så disse forskjellene i følge nettopp Ehrman? Svært liten.
the vast majority of the hundreds of thousands of differences are immaterial, insignificant, and trivial.   Many of them cannot even be represented by different translations of the (different) Greek texts into English.  Probably the majority matter only in showing that Christian scribes centuries ago could spell no better than my students can today.   And *they* didn’t have dictionaries!  Let alone spell check.
Ingen forskjeller er så store at de har betydning for kristne læresetninger. 
none of the variants that we have ultimately would make any Christian in the history of the universe come to think something opposite of what they already think about whatever doctrines are usually considered “major.” 
Så er det en annen sak at Ehrman mener det har betydning av andre grunner og er kritisk til fundamentalister som oppfatter Bibelen omtrent slik muslimer oppfatter Koranen.

Mens det er en klar kristen tradisjon for at det er Jesus som er Guds Ord (logos) og at Bibelen ikke er diktert av Gud, er det en lang muslimsk tradisjon for at Koranen er Guds Ord og diktert av Gud.

Det er derfor det også er slik at oversettelser av Koranen ikke er ekte vare. Kun grunnteksten er god nok og det er dermed den man ønsker å lære utenat.

Når få kristne er opptatt av å lære seg Bibelen på originalspråket skyldes det ikke at man er mindre enn 100 prosent sikker på grunnteksten. For det første er oversettelser ikke bare noe man tillater, de er viktige for Bibelen skal være tilgjengelig for flest mulig.

For det andre er Bibelen fire-fem ganger så lang som Koranen. Skal man først snakke om gudsbevis, ville sikkert noen oppfattet kristen utenatslæring av Bibelen som det.

Men er så Koranen autentisk og uendret?

Skal vi avklare det, må vi altså for det første vise at ingen svært tidlige manuskripter er det minste forskjellige  fra dagens etablerte tekst på noe område.

For det andre må vi vite at den vi har nå er lik originalen. En måte å vurdere det på er å se på den eldste bevarte Koranen. Er det f.eks. den som Finn Islam nevner?
Noen av kopiene av det originale manuskriptet som ble bevart hos Profetens kone, eksisterer fortsatt i dag. En av dem ligger i museet i byen Tasjkent i Usbekistan, Sentral-Asia. UNESCOs verdensarvliste, en gren av De forente nasjoner (FN), sier at: «Det er den endelige versjonen, kjent som Uthmans mushaf.» Dette eksemplaret er bevis på at Koranens tekst vi har i dag er identisk med den fra tiden til Profeten og hans følgesvenner.
Nei, dette er altså ikke originalen, selv om det skulle stemme at den er en tidlig avskrift.

Videre er det det ikke hele Koranen. De eldste helt bevarte manuskriptene er fra 800-tallet, altså nær to hundre år etter det som senere tradisjoner sier var tidspunktet for originalen.
Forskere har med andre ord verken noen "original" eller hele avskrifter av den.  Man vet strengt tatt ikke hvilken generasjon de eldste bevarte utgaver tilhører.

Dermed er det nettopp behov for å få noen som Bart Ehrman til å forske på Koranen og tidlig islam på samme måte som på Det nye testamentet.

Slik en solid og seriøs forsker som Fred Donner ved universitetet i Chicago har gjort noen tiår
Partly what compels Donner’s revision of the historical record is the scarcity of sources written during and right after Muhammad’s lifetime. The date of the Quran itself is “a subject for debate,” he says, although he believes it was written by the end of the seventh century, within 30 or 40 years of Muhammad’s death. “There’s a serious source problem for anything dealing with early Islam,” Donner says. “This has been known for a long time. The problem is, the sources describing Islam’s origins are mostly written later,” in some cases hundreds of years later. “Actual documentary evidence is sparse, but the bits we have suggest that the traditional narrative isn’t exactly right.” 
Dette omfatter altså både selve Koranen og kildene til Muhammed og Koranens historie.

Når vi ikke vet hvordan utgangspunktet var, er det altså ikke mulig å vite at Koranen er hundre prosent "autentisk".

Og kan vi ikke vite at det, kan vi ikke bruke det som argument for islam.

1 kommentar :

Lasse T sa...

Sitter og leser til en eksamen i religionsvitenskap nå og kom over en påstand om ulike Koran-versjoner i introduksjonen til A.J. Droges oversettelse. Han skriver at det er to standard-versjoner; Corani textus arabicus (publisert i Leipzig, 1834) og al-Qur'an ak-karim (publ. Kairo, 1924). Den siste blir bredt anerkjent som den offisielle versjonen. Denne er imidlertid laget på bakgrunn av klager på ulike tekstvarianter i Koran-versjonene regjeringen hadde kjøpt inn til skolebruk.

Meningen var altså kun å sette sammen en enhetlig versjon til bruk i utdanningssammenheng, men den har etter hvert i praksis fått kanonisk status for både religiøst og akademisk bruk.

Kilde:
The Qur'ān : a new annotated translation / [Muḥammad]. A. J. Droge, Sheffield [u.a.]: Equinox (2013), side xxxiii.

Fotnote til det aktuelle avsnittet:
For more about the Cairo edition, see Gotthelf Bergsträsserm 'Koranlesung in Kairo,' Der Islam 20 (1932) 1-42; Michael W. Albin, art. 'Printing of the Qur'an,' Encyclopaedia of the Qur'an 4.264-276. esp. 269-272; and Francois Déroche, 'Written Transmission,' in Rippin (ed.), Blackwell Companion to the Qur'an 183-185.