mandag 13. januar 2014

Oss blodtrykkpasienter i mellom

Siden TV-serien Gud og vitskapen fortsetter på NRK2 i kveld, skal vi se på noen reaksjoner.

Vi snakker altså om en serie som på ganske kort plass tar opp store spørsmål knyttet til kosmologi, evolusjon (i kveld) og hjerneforskning.

Ikke uventet mener Fri Tanke at dette var For kjapt og lettvint om Gud og universet.
Øystein Elgarøy er kritisk til tv-serien «Gud og vitskapen», som han blant annet synes gir en misvisende fremstilling av Big Bang-modellen. Programmet ville blitt bedre av flere filosofer, mener astrofysikeren.
Nå er det god grunn til å være enig med Elgarøy i akkurat dette. Programmet hadde avgjort tjent på å holde folk som Hitchens og Dawkins unna, siden de ikke har noe å bidra med i slike spørsmål.

Jeg kan også være enig i at William Lane Craig slapp for lite til (med forbehold om det er det som er ment) og at andre filosofer var en mangelvare.

Men så er det ikke sikkert at det er like stor grunn til å være enig i at
Det syntes å bli tatt for gitt at dersom universet har en skaper, så er denne skaperen identisk med den Gud som jøder, kristne og muslimer tilber. Denne forbindelsen er langt i fra opplagt. Fysikeren Paul Davies, som i programmet sier at han mener det må stå en intelligens bak universet, er etter hva jeg vet ikke religiøs i en slik tradisjonell forstand. Jeg lurer på hvor bekvem han føler seg med at denne distinksjonen ikke kom fram. 
I seriøse debatter om dette (som de flere av de involverte i programmet har deltatt mye i) tas dette aldri for gitt. Dette handler om kosmologiske argumenter og designargumenter, og man kan aldri komme lenger med disse enn at universet må være betinget/forklart/grunngitt av en bevissthet utenfor tid og rom.

Hvorvidt dette er "den Gud som jøder, kristne og muslimer tilber" er dermed ikke gitt av dette, noe som bør være en selvfølge for Paul Davies og andre erfarne deltakere i samtalen siden dette er en filosofisk debatt og altså ikke forkynnelse. Men på den annen side taler en eventuelt slik bevissthet, ikke i mot tanken om Gud.

Det er en spennende og viktig diskusjon hvordan vi kan og bør tolke virkeligheten ut fra forhold som Big Bang, fininnstilling og eksistensen av noe vi kaller naturlover. Dermed er det flott at forskere som Elgarøy passer på at vi ikke gjør vitenskapelige bommerter, og at han ønsker at flere filosofer får komme til ordet enn det som skjedde i programmet.

Siden jeg har skrevet og kommentert mye om dette en stund (som i Eksisterer Gud?), skal jeg akkurat nå likevel la den delen av debatten ligge. I stedet er det interessant å se hvordan en oppegående og nøye ateist reagerer.
Vil programmet inspirere til refleksjon? Kanskje, men i meg vekket det mest irritasjon. Jeg kan ikke forstå hvordan produsentene ikke har klart å gi en mer korrekt beskrivelse av Big Bang-modellen, gitt at de har hatt tilgang til kapasiteter som Paul Davies og Steven Weinberg. Av hensyn til blodtrykket vurderer jeg å droppe de neste episodene i denne serien.
Dette er selvsagt forståelig. Vi har alle områder hvor vi sukker og (la oss legge til) stønner mer enn lettere over skjevvinklinger og bommerter. Noen kan ha fått med seg at enkelte av oss har gjort det i ganske mange år, i bøker og blogger, blader og foredrag, tide og utide.

Det mangler ikke akkurat anledninger til å øke pulsen mens man ikke alltid like vellykket forsøker å dempe utestemmen.

Skulle jeg tatt hensyn til blodtrykket ville jeg altså ikke våget å se NRK-viste serier som Civilisation (Kenneth Clark, 1969), The Ascent of Man (Jacob Bronowski (1973) eller Kosmos (Carl Sagan, 1980).

For å nevne noen klassikere der man kan ha "en viss formening om hvilket svar" de ønsker på spørsmål som Guds eksistens.

Jeg ville avgjort også holdt meg unna  Root of Evil? (Richard Dawkins, 2007) og God and the Scientists (Colin Blakemore, 2011).

Ihvertfall burde nok fastlegen min advart meg mot dem.

Men så vidt meg bekjent har ingen reagert på noen av disse i Fri Tanke, tross en rekke opplagte skjevheter, feil og fordommer om historien, tenkere, vitenskapelige og filosofiske synspunkter.

Det har vært lite klager å se på blodtrykk, blåmerker fra haker som treffer brystet eller kramper i øyenbryn. Til tross for påstander som at kirken bekjempet vitenskapen, at man i middelalderen mente jorden var flat, at de kristne ødela antikkens store bibliotek i Alexandria, at evolusjon gjør gudstro overflødig og så videre og så videre.

Så kommer altså et par-tre programmer som et stykke på vei er en reaksjon på nettopp slike skjevfremstillinger. Man forsøker å slippe til flere sider og fremstiller saken mer åpent, selv om man heller ikke her klarer å være helt presis eller balansert.

Nå er det selvsagt en litt fjollete metadebatt å se på hvem som har reagert mest på hva og hvorfor gjennom årtiene. At det dukker opp slike sukk i Fri Tanke bør ikke overraske noen. At Dekodet er ... balansert i motsatt retning bør nok heller ikke være et sjokk.

Om ikke annet bekrefter det hvor vanskelig det er å lage programmer som kan gjøre alle til lags, ikke minst fagfolk.

Særlig når de irriterende nok er på under ti timer.

5 kommentarer :

Anonym sa...

Apropos Paul Davies,
han er en artig kar, som sikkert kan irritere vettet av mange med utsagn som:
"Software før hardware"
"Kjemien er analog. Livet er digitalt!"

Les Davies' artikkel "The Algorithmic Origins of Life" og du blir garantert inspirert eller irritert!

http://cosmos.asu.edu/sites/default/files/publication_files/3.the_algorithmic_origins_of_life.pdf

Mvh Bent

Arve Kjell Uthaug sa...

Eg synest serien så langt har vore svært bra. Tek opp store spørsmål og får fram ein stor breidde i synsmåtar. Det vil alltid vera ting ekspertane, og kanskje andre også, kan kikka på i serien, men slik blir det alltid med populærvitskap.

Ikkje minst synest eg det er interessant å sjå kor nokre vitskapsfolk stoppar med å stilla nyfikne spørsmål ("dette er ikkje interessant"), og korleis dei oppfattar oppgåva til vitskapen (forklara universet utan v.h.a. ein guddo? Eller er ei forklaring med ein intelligent skapar det som forklarar mest og best?).

Serien er dessutan ein fin samtaleopnar for alle som har interesserte tenåringar i huset...

Venleg helsing
Arve Kjell Uthaug

Christer Solskogen sa...

Du skriver du vil holde Dawkins unna - og når det er snakk om kosmologi er jeg sjøsagt helt enig. Men når det kommer til evolusjon så bør han vel absolutt ha sitt å si.

Bjørn Are sa...

Stemmer, kommentaren var til kommentaren til første program.

Når det kommer til evolusjon, er det ikke alltid helt uten interesse å høre på evolusjonsbiologer.

drford sa...

Det er lett å være enig i at serien fort blir overfladisk. Man lar en forsker si en setning , så hopper man til en annen som sier sin setning osv.
litt som at alle satt i en ring, kastet en tennisball til hverandre , den som fikk ballen fikk 30 sekunder på seg på si noe for så kastet ball tilfeldig videre . Artig lek hvis man ønsker å gå rundt grøten uten å virkelig å gå inn i argumentene som åpner for en mer interessant diskusjon.

Likevel, TV er underholdning, og serien illustrerer jo ganske godt på hvilket nivå denne type debatt er. Det betyr mindre av denne type debatt, eller mere for å heve nivået . Det mest fruktbare, mener jeg, er mere, hvilket serien hvertfall inspirerer til. At det faktisk er en dramatisk stor motsetning om hvordan teister og ateister tenker om eksistensen , kommer også godt fram. Det naturalistiske synet som vitenskapen bygger på står faktisk i motsetning til et teologisk og teleologisk syn.

mvh drford