mandag 17. september 2012

Lurer oss ikke

Helge Lurås fra "Senter for internasjonal og strategisk analyse", et tverrfaglig, men muligens ikke utpreget tverrpolitisk nettverk av forskere og praktikere, skriver i et debattinnlegg i lørdagens Aftenposten (Kultur & Meninger side 5):
Islam er ikke bare en trosretning, men en sosial ideologi med politiske implikasjoner. Det var også i sin tid kristendommen. Vitenskapen og de sosiale fremskritt i vesten skjedde i kamp mot kristendommens voktere. Folk ble torturert og brent på bålet for blasfemi. Heldigvis er kristendommen nedkjempet i så måte.
Som vi ser er det ikke akkurat kristendommen terrorekspert Lurås har forsket mest på. Og det trenger man da heller ikke – alle vet jo akkurat hvordan kristendommen er.

Nå er jo dette uttrykket "kristendommens voktere" passende upresist, nesten like mye som "sosiale fremskritt". Dermed kan det jo selvsagt være konger han har i tankene siden enkelte av dem hadde "defender of the faith" i stillingsinstruksen, selv om det nok mer sannsynlig er paver, biskoper og andre vanlige mistenkte.

Videre stemmer det at kristen tro kan regnes som en "sosial ideologi med politiske implikasjoner". Og noe slik kan bare handle om én ting. Det er derfor Jesus var så nøye med å holde seg på godfot med fariseerne og fryse ut fattige og foreldreløse, skjøger og samaritanere.

At atskillige kristne til alle tider har tenkt annerledes om dette er i direkte strid med mesterens ... sosiale ideologi.

For vet vi jo så godt hvordan ting henger sammen. Det som nedkjempet kristendommen "i så måte" og nesten gjorde den litt spiselig var Opplysningstiden.

Siden dette er opplest og vedtatt har selv forskere ikke behov for kilder til at vitenskapen ble bekjempet løpende og iherdig av disse omtalte vokterne. Det er heller ikke behov for å se utviklingen av blasfemilover i historisk perspektiv.

Eller hvem som opprettet de første og de fleste og de lengst varende hospitaler, hvem som gikk i bresjen for å bekjempe slaveriet eller hvem som støttet vitenskapsmenn mest fram til 1800-tallet. For å nevne noe.

Det holder med soundbites. For alle vet hvordan det egentlig var.

Han avslutter avsnittet med at
Religiøse skikkelser kan ikke gjøre krav på særbehandling. Alt skal kunne kritiseres.
Inkludert Lurås.

Ingen kommentarer :