Dagen derpå

Fortsatt litt i ørska, men klarer å dele noen inntrykk fra gårsdagens evenement.

Nærmere bestemt mest andres.

Adressa hadde en flott forhåndsreportasje og det er mer i dagens papirutgave.

En god oversikt over hva som faktisk foregikk, finnes på den ikke tilfeldig navngitte bloggen Jurassic Rock.

Foto av Mia Margrethe Bjørgan Rischmann

Låten som anmelderen der ikke kjenner er en improvisasjon over låten "After all of this" på det nye albumet. Som en av de fryktesløse i salen som stilte spørsmål kan det bekreftes at kvelden var kos.

Spørsmålet mitt var forøvrig hvorfor Three Fates Project-albumet avsluttet med et stykke med Keith Emerson Band og ikke med orkester som resten. Terje Mikkelsens svar var at det var for å understreke at Emerson hadde tillit og tillatelse fra samtidskomponister som Copland til å gjøre som han ville med deres musikk.

I samme ånd som man har behandlet Emersons egne låter på albumet.

Hvordan er så den nye platen?

Skal vi stole på Smaalendenes avis er den til å ... nyte. Vi siterer modig fra første avsnitt:

Når rockens legender tar med seg et symfoniorkester på sin nye cd, bør et par alarmklokker ringe. Derfor er det så inderlig herlig når alarmen blir til en vekkerklokke, en vekkerklokke som gjør at man smiler fra øre til øre. For dette prosjektet signert Keith Emerson er strålende gjennomført. At prosjektet også har sterke norske bidrag, gjør ørene kanskje litt ekstra stolte.

Kunne nok altså vært verre.