søndag 5. august 2012

Tusen bilder, én tanke

I den populære serien Facepalm er vi denne gangen kommet til et bilde som leker løpende villsvin i varmt gress på Face og som mer enn tusen ord synliggjør hvordan jumping to conclusion er blitt den nye folkesporten.

Vi venter dermed på at noen tar initiativ til en facebookgruppe for å få den på OL-programmet.

Bildet vi snakker om denne gangen ser nærmere bestemt ut som
til høyre.

Hva som egentlig er argumentet er ikke enkelt å si.

Nå synes jo uansett noe så gammeldags som formell argumentasjon ikke lenger nødvendig etter at såpass mange i kjølvannet av Opplysningstiden har lært at spillet blir vunnet av de som med størst selvfølgelighet og stemmevolum kan hevde at de har fornuften og fremskrittet og alle andre gode krefter på sin side.

Skulle vi likevel våge oss på en antydning, kan det underliggende argumentet være noe i retning av at:

Premiss 1: Religiøse mener at det som skjer i naturen er direkte uttrykk for Gud eller gudenes vilje.

Premiss 2: Hvis Gud eller guder finnes står religiøse bygninger under spesiell beskyttelse.

Premiss 3: Religiøse av alle farger og fasonger mener egentlig akkurat det samme.

Premiss 4: Ekte religiøse bruker ikke paraply.

Premiss 5: Det har vært en hard og lang kamp mellom religion og vitenskap, men denne sluttet da man begynte å få lynavledere på 1700-tallet. Og det er ikke noe lyn fra klar himmel hvem som vant.

Premiss 6: Dette er så opplagt at det er latterlig en gang å myse i retning av naturfilosofi eller fakta, duh.

Konklusjon: Religiøse er dumme. Applaus.

At ingenting av dette stemmer, tar man ikke så nøye. For det er jo, altså, så ... opplagt.

La oss likevel kaste bort tiden på å røre sammen noen argumenter med noen teskjeer fakta.

Premiss 1 gjelder for Tor og Odin og slik, og for deler av muslimsk tenkning, men ikke for hovedstrømmen av kristen naturfilosofi (som i Bibelen, hos Augustin, Aquinas, Luther og resten av feltet).

Det er et hovedpeng i kristen tenkning at Gud er en lovgiver utenfor naturen, og altså opprettholder naturlover som er faste og konsekvente for praktiske formål som pusting og naturvitenskap.

Naturvitenskapelige forklaringer erstatter ikke gudstro, de underbygger den. God of the gaps har alltid vært elendig teologi.

Premiss 2 er ikke nedfelt i spesielt mange religiøse tekster.

Premiss 3 er uttrykk for en tankefeil - siden man vet man har rett er et av symptomene dårlig research. Aztekere mener ikke det samme som adventister mener ikke det samme som hinduister mener ikke det samme som scientologer. Polyteisme er ikke teisme er ikke panteisme. Paven jobber ikke i Normisjonen.

Premiss 4 overlever ikke en norsk sommer. Man trenger ikke være fundamentalist for å støtte at det regner både på rettferdige og urettferdige. Etter at det ble slutt å tro på Tor i Norge, ble det også slutt på å tro at lynnedslag typisk er uttrykk for adrenealinsinte vesner, om man ser bort fra enkelte amerikanske TV-predikanter (adrenalinsinte eller ei).

Premiss 5 svikter også en smule eller søtten, siden den angivelige krigen mellom religion og vitenskap ikke begynte før en god stund etter at man innførte lynavledere. Og vi snakker da i stor grad om anekdotiske bevis samlet eller produsert på 1800-tallet, ikke om seriøs forskning.

Den er på mange måter modernitetens skapelsesmyte, slik enkelte obsternasige elementer hevder. Denne myten ligger da også i bunnen av mye nyateistisk retorikk, enten vi snakker Dawkins eller Harris, Hitchens eller Myers. Med god drahjelp fra kreasjonismen som vokste fram på 1900-tallet som et barn av og en motvekt til moderniteten.

Premiss 6 er altså ikke opplagt, duh.

Konklusjonen er følgelig ikke følgelig.

Sagt på en annen måte er det ikke slik at det avsluttet noen debatt mellom religion og vitenskap at man begynte med tak og vegger på kirkene. Eller varmeovner og vinduer.

Men det kunne kanskje dempet temperaturen på face om man åpnet noen vinduer.

2 kommentarer :

Hans sa...

Her skulle jeg ønske at du gjorde rede for hva fortellingen om kirker og lynavledere handler om, og hvorvidt den stemmer eller ikke, og hvis ikke, hvordan denne har oppstått. Jeg liker bedre når du skriver godt enn når du skriver sarkastisk og tendensiøst.

Jeg ser ikke for meg at en som mener det har vært en konflikt mellom religion og vitenskap leser dette innlegget og blir overbevist om at han tar feil, for å si det slik.

Med all respekt å melde, altså.

Bjørn Are sa...

Vel, etter noen runder med forsøk på tålmodige presentasjoner av denne type spørsmål i noen tiår (inkludert uendelig lange, gjendrivende lister) har jeg vel ikke stort annet enn sarkasme igjen;-)

Litt usikker på hva du tenker på med "fortellingen om kirken og lynavledere" siden den ikke er nevnt verken på bildet eller på bloggen, men antagelig sikter du til en av de helt klassiske mytene som jeg har omtalt som myte #38 i avslutningskapitlet i "Da jorden ble flat - mytene som ikke ville dø".

Myten er kort sagt at "Kirken ville bannlyse lynavledere da dette ble oppfunnet på midten av 1700-tallet. I stedet gikk man inn for å ringe med klokkene for å drive lynet bort, noe som tok livet av svært mange klokkere".

Mens altså realiteten er at historien er "vanskelig å finne utenfor [Andrew Dickson] Whites bok om ”krigen” mellom religion og vitenskap . Selv om klokkeringing ble brukt for å skremme bort lyn, var det kjent at dette var farlig. Kirken mislikte denne type overtro og det ble fordømt bl.a. av kardinal Bellarmine på 1600-tallet. At det tok tid før lynavledere kom i bruk, skyldtes at få forstod hvordan de virket, som at de måtte jorddes og ha spiss tupp. Selv om Benjamin Franklin beskrev den nøye, førte uhell og misforståelser (som bruk av rund tupp) til at abbed (og den første professoren i eksperimentell fysikk ved universitet i Paris) Jean Antoine Nollet i 1753 var kritisk og dermed sinket bruken. Folk lot seg heller ikke lett seg overbevise av lærde som befant seg på trygg avstand. Lynavledere ble imidlertid støttet av pave Benedikt XIV (1675-1758) og var i bruk i Markuskirken i Venezia i 1766. At man noen steder fortsatte å ringe med klokkene, var mer uttrykk for tradisjon enn tro på at det hjalp."

Uansett har denne myten etter mitt skjønn lite eller ingen ting å gjøre med hva folk flest tenker når de ser dette bildet på facebook, med den type premisser og jumping to conclusions som jeg det forsøkte å formidle med lettere tongue in cheek på bloggen.

Hvis det er slik at hvert eneste blogginnlegg jeg skriver i detalj skal avlive mytene om konflikten, blir nok bloggen noe mer uhåndterlig enn godt er både for lesere og forfatter, men skal selvsagt vurdere å skrive mer grundig noen ganger.

Jeg vil vel tro (eller håpe) at mange av leserne har lest noen av de mange titalls tidligere blogginnleggene om temaet, eller til og med "Da jorden ble flat" der slike ting er behandlet ganske grundig, inkludert kilder og fotnoter.