onsdag 12. januar 2011

Harris mot Freeman

Nei, vi snakker ikke om Sam Harris. Langt i fra.

Men når jeg nå har hatt noen hjertesukk selv til den britiske populærhistorikeren Charles Freeman, ikke minst siden Bjørn Vassnes har lent seg så tungt til ham, er det kanskje greit å vise at jeg ikke er ... helt alene om det.

En av mine medløpere er Stephen Harris, ved University of Massachusetts.
Mr. Freeman’s central claim in The Closing of the Western Mind is evidently that he is the champion of the Greek tradition of rationality, tolerance, progress, and sophistication, and Christians aren’t. Because Mr. Freeman champions reason, which he doesn’t define, those who disagree with him are portrayed as irrational. Because he champions tolerance, those who disagree with him are portrayed as intolerant. Because he champions a better society, those who disagree with him are portrayed as anti-progressive and authoritarian. So, from what I surmise to be Mr. Freeman’s perspective, it would be unseemly of him to take correction from an unsophisticated, half-educated, intolerant, close-minded, irrational, mystical rube like me. But, if you’ll allow me to tax your tolerance for the next half hour or so, I would like to make a case, not for Christianity, but against Mr. Freeman’s views.
Vel verdt en kikk om du skulle ha snublet over noen av Freemans bøker, eller vurderer om du bør snuble over noen.

Freeman er en hyggelig kar, men med såpass mange økser å slipe er det ikke underlig at han ifører seg i overkant smale og mørke briller.

Og får en Harris eller Davidsen på nakken.

Ingen kommentarer :