onsdag 29. april 2009

Dawkins fornekter Gud

Siden vi tidligere rapporterte at Richard Dawkins syntes å ha endret syn på enkelte perifere forhold som Guds eksistens, er det vel bare rett og rimelig å dementere dette.

Ihvertfall synes han selv det er rett og rimelig, i følge en som nok ikke er den fremste kandidaten til å bli hans perlevenn med det første, Melanie Phillips på hennes Specactor-blog.

Det viser seg med andre ord at Dawkins likevel ikke synes man kan lage en seriøse case for Guds eksistens, selv om han utvilsomt hevdet dette i høst.

I det hele tatt er det tydelig at Lennox sin bruk av Dawkins sitt utsagn om dette har gjort ham litt ubekvem med sin egen retorikk. Følelsen av noen som har malt seg litt opp i et hjørne er nærliggende.
There was no suggestion at all that he did not mean what he said -- that a respectable scientific case could be made for deism. And so Lennox was entirely justified in expressing astonishment. For even though Dawkins went on to say he did not agree with this case, given his previous absolutism in stating that anything unsupported by evidence is superstitious mumbo-jumbo and that anyone who believes that matter must have had an original creator is a cretin, it should therefore follow that no respectable case could possibly be made for deism.

The fact that he said he thought it could was surely a startling development. And it was very interesting that he should feel so defensive about having said it that this was the one aspect of Lennox’s comprehensive attack on him that he singled out for refutation; and that he tried to do so moreover through disreputable means, by imputing dishonesty to Lennox when it was Dawkins who was employing dubious debating tactics.
Så er jo selvsagt spørsmålet hvordan Dawkins vil kommentere at Melanie Phillips viser videre at Dawkins selv feilsiterte henne.
What remarkable sloppiness. And what arrogance. Richard Dawkins, FRS, FRSL, the former Professor for Public Understanding of Science at Oxford, whose website advertises ‘clear thinking’ and who poses as the indefatiguable champion of intellectual integrity, can’t even be bothered to check that he is actually quoting the person he thinks he is quoting -- even while attacking her for dishonesty. It's easy enough to muddle up similar sounding quotes on a page -- we all make mistakes -- but falsely to impute malice as a result of such a muddle, and to do so with such public fanfare, suggests a hubristic disregard for scrupulousness.*

Wait – there was worse still. For the next slide he put up, immediately after -- this time -- correctly quoting my words, read:

Lying for Jesus.

Lying for Jesus! Oh dear oh dear. Not only did Dawkins falsely accuse me of distorting his position, but he accused me of doing so because he assumed I was a Christian. Five minutes’ research maximum would have told him that I am a Jew. Either he thought that all the stuff written on Culture Watch by Bill Muehlenberg, who appears to be a devout Christian, was written by me; or he assumed that, since John Lennox is a Christian, anyone who supports John Lennox must also be a Christian. Either way, the man who has made a global reputation out of scorning anyone who makes an assumption not grounded in empirical evidence has assumed to be true something that can easily be ascertained to be totally false – thus suggesting that the mind that is so addled by prejudice it cannot deal with demonstrable reality is none other than his own.
No vert det spanande, godtfolk! Fylgj med i neste bolken.

6 kommentarer :

Peter sa...

Penger og makt korrumperer.

Even Gran sa...

Dette handler mer om de religiøses bilde av Dawkins, enn om Dawkins selv.

Philips påstår at Dawkins har sagt at "that a respectable scientific case could be made for deism".

Men det var ikke det han sa! Ordet "scientific" var ikke med. Og det er en stor forskjell.

Mao: Philips lager, som de fleste andre kristne, en stråmann av Dawkins. Les innlegget hennes. Makan til demagogi!

Dawkins har i lang tid kalt deisme for "sexed up atheism", og dette utsagnet om at "a serious case could be made for a deistic God" er bare et (kanskje ikke så vellykket) forsøk på å si det samme, slik jeg tolker det.

Uansett så viser jo dette at Dawkins ikke er så firkantet og trangsynt som motstanderne vil ha det til.

even :-)

Bjørn Are sa...

Fort gjort å demagogisere, ja, både for den ene og andre;-)

Men mener du virkelig at Dawkins med uttrykket "a good case", gitt hans rimelig konsistente holdning til hva som er den rette læra når det gjelder hva som er gyldige argumenter og innfallsvinkler til å forstå virkeligheten (han er ikke spesielt vennlig mot filosofer, teologer eller andre humanistisk orienterte fagfolk), ikke mer eller mindre underforstått bør/kan tolkes i retning av scientific case - av ærlige, oppriktige tolkere?

Altså at man ikke må være slesk/kristen/forutinntatt/stupid/wicked (stryk det som ikke passer) for å gjengi ham slik?

På den annen side, hvis han nå ikke egentlig mener scientific (noe jeg her tar deg på ordet at du har rett i), hadde det vært svært så interessant å se hva han i stedet anså som en "good case" for noe.

Even Gran sa...

Jeg vet ikke hvorfor han har ordlagt seg slik. Enig i at det er noe underlig, tatt i betraktning den harde linja han ellers kjører mot alle former for gudstro.

Men obs: Han sier bare at "a serious case can be made". Han sier ikke at han er enig. Han sier bare at det er mulig å "argumentere seriøst" for det, i kontrast til argumentene for en personlig, skapende gud, som det da, i hans øyne, er umulig å argumentere seriøst for.

Det er vel Anthony Flews "omvendelse" til deisme han har i tankene, kanskje? Jeg vet ikke.

Bjarte sa...

Et gammelt blogginnlegg ser jeg, men ang. det som skrives i debattfeltet her, så kan det være greit å se denne:

http://www.youtube.com/watch?v=24vWUeMnXBg#t=2m14s

Bjørn Are sa...

Interessant den og viser hvor opptatt Dawkins er av ikke å bli tatt til inntekt for kristen gudstro.

Men det viktige - som Dawkins ikke nevner - er at det nettopp er denne type deistisk tro som han mener det kan gjøres et respektabel case for som er hva Flew landet på, altså nettopp et av Lennox sine poenger, selv om sistnevnte (bevisst eller ubevisst) tok Dawkins litt ut av sammenhengen.

Uansett er det slik at selv om Dawkins selv ikke aksepterer dette "respektable caset" er bare det å bruke ordet respektabel en annen sak enn å hevde at ALL gudstro (som er hva han sier The God Delusion skal avsanne) er dum/dustede/delusjonal - eller altså (vil jeg formode) ikke respektabel.

Spørsmålet er så om kristen gudstro er så dustede som Dawkins hevder. Det avhenger nok av øynene som ser, men at han har moro av at noen tror at Jesus gjorde vann til vin eller gikk på vannet (og det med ufattelig morsomme vitsetegninger), er noe annet enn et argument for noe som helst.

Når han så plasserer en kristen Gud (Jahve) i samme kategori som "alle ikke-deistiske guder" av type Zevs etc. er det vanskelig å ta ham helt på alvor.

Det vi ser her er kort sagt en blanding av tenkefeil, bortdefineringer og stemplinger der det mellom linjene (og tildels i) fremgår at Lennox er en latterlig løgner som ikke har noe å fare med og man dermed allerede i utgangspunktet kan avvise hans argumenter.

Altså, godt jobbet av Dawkins. Han imponerer som alltid med stilen.