torsdag 29. mai 2008

Tankekripos?

Nå har jeg ikke for vane å lese document.no daglig. Til det er jeg for bekymret for å være for enig i for mye, og gripe meg selv i å blogge om det.

Som man forstår har jeg altså lest denne i dag.

Nina Hjerpset-Østlie fører pennen:

I løpet av bare 20 år med hektisk beskyldningsaktivitet fra Norsk Antirasistindustri AS, later det uforståelig nok til at beskyldningene regelrett har mistet sin hjertevarmende, stigmatiserende virkning.

Til tross for at man fra antirasistisk hold har vist både vilje og evne til å variere mellom å rasist-erklære Norge, Norges befolkning, trefjerdedeler av Norges befolkning, bare den delen av Norges befolkning som ikke har utdannelse og bare de av Norges befolkning som ikke innehar betalt medlemskap i henholdsvis Antirasistisk Senter, SOS Rasisme og alt hva de nå heter, har folk nesten virket litt lei i det siste.

Heldigvis fortvilte man ikke av den grunn, men forsøkte friskt å innføre begrepet islamofobi fortere enn noen kunne si islamofobi. Dessverre ble ikke dette den nye, antirasistiske schlageren man hadde håpet, da en kulten tendens til å gjøre narr av begrepet spredte seg relativt raskt blant alle som ikke er antirasister m/betalt medlemskap eller troende muslimer.

Men nå går vi spennende tider i møte; i samråd med et PR-byrå (som vi får håpe at har betalt medlemskap) lanserer Antirasistisk Senter begrepet ubevisst rasisme.

Gratulerer, bedre kan det ikke gjøres!


Hvorpå hun selv følger opp med å gjøre det bedre.

Nå betyr ikke dette at hennes bevisst parodiske scenarier er så veldig sannsynlige, noe hun selvsagt innser. Men det hadde vært rykende festlig med et ombud for ubevisste forbrytelser, tett knyttet til tankekripos.

Selv om Antirasistisk Senter nok peker på et poeng, siden noen og enhver av oss har sine ubevisste holdninger og reaksjoner, er det likevel litt vel bekvemt å ty til et begrep som ubevisst rasisme. Ikke minst fordi det litt for lett kan inngå i en strategi med hersketeknikker og hetsing.

Det må i det hele tatt innrømmes en viss sans for Østlies polemiske form. Som her, når hun møter Dagbladets utfall om "Brun feminisme" med et avvæpnende judogrep.

Så får vi håpe at denne type artikler kan bidra til konstruktive samtaler, og ikke til stempling og skyttergraver.

Skjønt jeg er ikke fra meg av optimisme.

3 kommentarer :

Hallvard sa...

Hei, Bjørn Are, og takk for ein fin kommentar på artikkelbloggen min.

Eg har lest "Da kvinnen fikk sjel", og elles kjenner eg godt til Da Vinci dekodet og svar skyldig. Eg er så heldig at eg er med i redaksjonen i to tidsskrift, Ung Teologi og Fast Grunn, og i sistnemnde har du jo også skrive artiklar. "Svar skyldig" fekk vi inn til melding i Ung Teologi, men vi fann diverre ikkje nokon som var villige til å melde ho.

Eg tykkjer elles du gjer eit viktig apologetisk arbeid, og eigentleg er det litt rart at ikkje fleire norske teologar involverer seg i dei temaområda som du rører ved (Da vinci, dawkins, tru & vitskap etc)

Om eg kan stille deg eit lite, personleg spørsmål: Når du skriv såpass mykje og åpenbart er intellektuelt oppegåande; korleis har det seg at du ikkje har satsa på ein akademisk karriere?

Bjørn Are sa...

Interessant at ingen var villige til å anmelde boka...

Antar da at dere sendte eksemplarer i retur;-)

Det er jo forsåvidt hyggelig å bli satt i en "apologetisk" sammenheng, dette handler nok primært om at jeg er opptatt av virkelighetsforståelser, og gjerne leser og samler litt på stoff fra svært ulike ståsteder. Noen ganger er dette såpass pussig (Da Vinci-koden, Dawkins, Däniken...) at jeg ikke kan dy meg for å kommentere det. Og så er jeg vel mindre debattredd enn mange, ettersom jeg omtrent fra dag 1 da jeg ble kristen på det litt opphetede 70-tallet, havnet i klammeri (stort sett uten skarpere våpen enn tusjpenner og veggaviser) med alt fra hedningesamfunnet til alternativtenkere.

Når det gjelder akademisk karriere holdt jeg nesten på å velge å bli historiker etter videregående, men hadde dessverre såpass gode karakterer i alle fag at jeg mest for å tekkes familien valgte en teknisk naturvitenskapelig utdannelse. Det ga meg også en så god og interessant jobb (og ikke minst lønn, der litt vel mye går til bøker;-) at jeg har valgt å fortsette med det.

Men jeg har hele veien, også i studiene, lest og jobbet parallelt med andre fag. Har dermed også noen vekttall i sosialantropologi, pedagogikk og vitenskapsfilosofi, samt atskillige BI-moduler innen tverrkulturell kommunikasjon, teamutvikling o.l.

Men jeg er vel primært en entusiast med (alt for) stor spennvidde og tenner lett på temaer (holder dermed foredrag om alt fra nordamerikanske indianere til kanondannelse og science fiction).

Ellers er det ennå ikke for sent å anmelde Svar skyldig. Men du er kanskje for opptatt av å stå på bokbord og pushe den?

Hallvard sa...

Takk for svar, Bjørn Are. Vel, eg skal gjere eit forsøk til på å få meldt ho. Så må du elles ha ein fin sumardag vidare :)