søndag 25. desember 2016

Første juledag er ikke vintersolverv

Selv om man ikke feiret vintersolverv i Norge for tusen år siden, enten man var kristen eller ei, stammer da julefeiringen 25. desember uansett fra en eldre fest? 

Det må da være skikkelig sjåvinisme å hevde at julen er kristen?

Ja, mange kan mistenke at det eksisterte fester også før det fantes kristne. Til og med vinterfester. Tenk deg en slik som varer nesten en uke. Med lys, gaver, nøtter, dadler og fiken, kaker med dyr- og menneskefigurer.

Nei, det er ikke norsk jul i 2016, men den romerske desemberfesten Saturnalia for to tusen år siden.

Man må ha ganske mye marsipan mellom ørene for ikke å se at dette er den egentlige bakgrunnen for en fest rundt vintersolverv verden over.

Eller kanskje det ikke er fullt så enkelt? 

Noen kan nok ta et hint fra at dette opprinnelig ikke var en vinterfest. Den startet som en innhøstingsfest, til ære for jordbruksguden Saturn. Med århundrene ble Saturnalia skjøvet på til desember, og endte i praksis som en stor vinterfest, selv om Saturn ikke var knyttet til vintersolverv. 

Og selv da den varte ikke feiringen lenger enn til 23. desember.


Det tidligst bevarte sporet etter en romersk fest på datoen 25. desember er en litt vag oppføring i Philocalus' kalender, en almanakk for året 354, "N.INVICTI.CM.XXX". Hvilket kan utlegges til at "30 leker ble bestilt til festen til den uovervinnelige", normalt forstått som Sol Invictus.

Selv om datoen kan være noe uklar, er imidlertid en slik fest ikke omtalt før under den mer enn noen dadler utsvevende keiser Elagabalus tidlig på 200-tallet. Populariteten var ikke større enn at han måtte tvinge ledende romere til å delta og selv gå demonstrativt i spissen. 

Det kan likevel være andre forhold enn tvungne julegudstjenester som gjorde at han ble myrdet før han fylte 20.

Dyrkingen av Sol Invictus kom til heder og verdighet igjen under keiser Aurelius i 274, men vi finner tidligere tradisjoner enn dette for datering av Jesu fødsel. En av disse er knyttet til en jødisk tradisjon for at profeter og religiøse ledere døde samme dato som de var blitt unnfanget. 

Siden man mente at Jesus ble korsfestet 25. mars, trengte man ikke doktorgrad i medisin eller matte for finne fødselsdagen. 25. desember er dermed nevnt rundt år 150 hos biskop Theophilus (115-181) og senere hos Origen (153-217) og Hippolytus (170-240).

Samtidig er det ingen grunn til å undervurdere hvor mye enkelte deler av den romerske Saturnalia-festen som fulgte med på lasset. Dess større feiring, dess lettere for å overleve kulturskifter. Festen var ikke over selv om Saturn ble redusert til en planet, men man trengte nok mer enn kosmetiske endringer da Romerriket ble kristnet. 

Med forbehold om hvilke julebord du er vant til, er det grunnen til at vi ikke lenger har noen vinterfest med orgier, stripping og gambling, for ikke å si menneskeofring.

Ikke alle vil være overrasket over at italienere likevel tok vare på festmaten.

Ingen kommentarer :