tirsdag 13. mai 2014

Aftenposten har ikke lett for å forstå samtiden

Sverre Amundsen i Aftenposten forlag lanserte magasinet Aftenposten Historie med treffende ord i mars
Kunnskap om fortiden gjør at man lettere forstår samtiden, sier direktør.
Det bidrar altså til mindre forståelse av samtiden når oppslagene i bladet ikke treffer like mye, selv om de muligens gir god dekning for moderne meninger.

Hva vi snakker om?

Same ol'.

For magasinet unngår ikke de gamle skjærene når det oppsummerer vitenskapshistorien.

I stedet for å forklare hvordan man i årtusener har kunnet vise at jorden er rund, og dermed kaste lys over hvordan kunnskap er skapt og formidlet i historien, hevder man at det først var med Magellan i 1522 at det var bevist at jorden var rund.

Nei, det var ingen tvil blant lærde i middelalderen om at jorden var rund i vesten.

Nei, Magellan beviste ingenting ugjendrivelig. Det er lett å se for seg en flatjordsmodell der man kan seile rundt jorden.
Som Allers viste i 1922 er ikke jordomseiling vanskelig på en flat jord.
Siden spørsmålet altså ikke var oppe til debatt, var det ikke behov for å bevise noe som helst. Dette var allerede bevist på mange måter - ganske så ugjendrivelige.

Aristoteles viste det på 300-tallet f.Kr. ved å peke på at jordens skygge på månen var rund - alltid. Den eneste måten dette kunne skje på siden månen og jorden beveget seg i forhold til hverandre, var hvis jorden var en kule.

Han viste det også ved å peke på at stjernehimmelen endret seg med hvor du befant deg på jordkloden. Stjerner som var synlige i Egypt var ikke synlige i Hellas.

Eratosthenes viste på 200 tallet f.Kr. at jorden var rund ved å sette stokker i bakken på ulike steder. Siden skyggen fra solen hadde ulike lengde på samme tidspunkt, måtte jorden var rund. Han brukte det også til å beregne jordens størrelse svært nøyaktig.

For folk flest kunne båter bevise det ved at skip langsomt ble borte bak horisonten. Det passet med en rund jord, ikke med en flat.

Folk flest kunne også oppdage at dess høyere over bakken de kom, dess lenger kunne man se.

Alt dette var godt kjent lenge før Magellan. Den ptolemaiske modell var toneangivende i antikken og middelalderen. Selv om den plasserte jorden i sentrum av solsystemet, etterlot den ingen tvil om at jorden var rund.

Slik Thomas Aquinas (1225-1274) sier allerede i første avsnitt av  Summa Theologica, kunne det bevises av flere vitenskaper.

Det var den sentrale modellen Dante (1265-1321) bygget Den guddommelige komedien rundt. Naturfilosofer som Buridan (1295-1356), Oresme (1320-1382) og Cusanus (1401-1464) gjorde sine astronomiske beregninger på bakgrunn av dette.

Det var utgangspunktet for vitenskapelige instrumenter som astrolabium og armilliansk sfære.

Man forstår hverken fortid eller samtid lettere ved i stedet å ta utgangspunkt i 1800-talls myter om Magellan.

9 kommentarer :

John Færseth sa...

Du skriver at det ikke var tvil i middelalderen om at "jorden var rund i Vesten".

Betyr dette at man var åpne for at den f.eks. kunne være firkantet i Kina?

Andreas Kolle sa...

Det betyr vel at Davidsen ikke kommenterer Kina. Kanskje fordi han ikke vet (og i så fall viser større skjønn enn Aftenposten), eller kanskje fordi det ikke diskuteres her.

Bjørn Are sa...

De trodde den var flat. De hørte uansett aldri om Magelan. Det var jesuittmisjonærer som fortalte dem jorden var rund.

Anonym sa...

Kari J. sa...

"Antikkens opfattelser

Men hvor stammer denne myte fra? Mange gamle civilisationer opfattede verdenen som en skive – grækerne indtil 400-tallet fvt., de mellemøstlige civilisationer indtil hellenistisk tid omkring 300 fvt., Indien indtil 400-500-tallet og Kina indtil 1700-tallet. I oldnordisk mytologi anså man ligeledes verdenen for at have form af en skive."

"Middelalderens opfattelser

Selvom mange af antikkens værker gik tabt eller var utilgængelige, så fortsatte den tidlige middelalders forfattere såsom den engelske munk Beda (672-735) med at beskrive jorden, "der ikke blot er rund som et skjold eller formet som et hjul, men derimod ligner en bold". Omkring 1070 skrev den tyske kannik og kronikør Adam af Bremen (ca. 1040-81) en beskrivelse af Nordens lande, hvor han søgte at forklare de lyse nætter om sommeren:

"Thi på grund af jordens kugleform må solen naturligvis det ene sted skabe dag, når den under sit kredsløb nærmer sig, og det andet sted efterlade nat, når den fjerner sig."

Arve Kjell Uthaug sa...

Hei,

Interessant med Beda. Har du referansen til kor han skriv om jorda som "ball" - dvs. verk og del av verk?

Venleg helsing
Arve Kjell Uthaug

Bjørn Are sa...

Se side 91 i denne utgaven av "De temporum ratione":

http://books.google.no/books?id=yFsw-Vaup6sC&q=Shield#v=snippet&q=Shield&f=false

Sig Sønnesyn sa...

Beda si oppfatting var i tillegg teke som sjølvsagt gjennom heile mellomalderen – dette er tydeleg til dømes gjennom flotte, kulerunde illustrasjonar av jordkloden i 1100-talskopiar av de temporum ratione.

Geir Aalberg sa...

Pussig, jeg var nylig i Cheng Ho-museet (aka Zheng He) i Melaka, hvor den kinesiske guiden hevdet at i 1421 trodde alle at jorden var flat. Med Davidsen som sannhetsvitne slo jeg selvfølgelig ned på slik vranglære, noe som medførte stort tap av ansikt og summarisk gjennomføring av resten av omvisningen. Nå sier altså Davidsen at guiden hadde rett likevel. Siste gang jeg stoler på noe fra den kanten, gitt.

Bjørn Are sa...

Legger meg flat. Stol ikke på noen, særlig ikke hvis de ber deg om ikke å stole på noen.

Ellers trodde utvilsomt alle i Kina man har kilder om i 1421 at jorden var flat. Men i motsetning til hva kinesiske guider kan få seg til å tro, var altså Kina ikke hele verden.

Ellers er det tydelig at briller er en vestlig oppfinnelse, siden Cheng Ho ikke så at mastene ble borte bak horisonten.