Stadig lysere for middelalderen

Alltid hyggelig og aldri for sent å oppdage artikler om temaer som interesserer. Det blir ikke mindre av noen av delene når de gir solid grunnlag for egne meninger som i Den lyse middelalderen.

Eller av at det er skrevet av Pål Berg Svenungsen, ph.d.kandidat ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, UiB. 

Denne gang handler det altså om Bergens Tidende som herved takkes for en artikkel som poengterer villsporet Dagbladets Hobbelstad var på i hennes kritikk av en viss Davidsen i sommer.

I et innlegg i Dagbladet (04.07) hevder Inger Merete Hobbelstad at: "Kirkehistorien har frembrakt så mangt, på godt og vondt. Men det spørs om ikke den som vil forsvare dens rolle i vitenskapshistorien, bør velge seg en annen tid enn middelalderen". Stemmer det? Snarere enn en religiøs mørketid så var middelalderen en blomstringstid for lærdom og vitenskap. Den store 1100-tallsrenessansen transformerte lærdomskulturen og la grunnlaget for de første europeiske universitetene. 

Det blir ikke dårligere når Svenungsen legger vekt på at 

En internasjonal, intellektuell elite blomstret opp ved sentrale lærdomssentre, slik som Bologna, Paris eller Köln - også norske geistlige fant veien ut i Europa. Antikkens filosofer ble gjenoppdaget og brukt. Thomas Aquinas (1225- 1274) forsøkte å systematisere troslæren ved hjelp av Aristoteles’ logikk (skolastikken) og bygge bro mellom tro og fornuft. Andre, slik som Roger Bacon (1214 - 1294), drev med eksperimentell vitenskap og drømte om maskiner som kunne trekkes uten hester, fly på himmelen eller gå under vann. Begge var de i kirkens tjeneste.

Selv om Dagbladet nok ikke blir like panegyriske om Bacon som enkelte andre, hadde det vært flott om de viste at de leste vestlandsaviser.