lørdag 22. juni 2013

Refuserte refleksjoner

Nå er det muligens et par leilendinger i Vestre Slidre som ikke hadde ventet eller sett frem til at det var Klassekampen som var åstedet for agurktidens debatter om Gud og vitenskapen.

Mens andre av oss kanskje ikke var aldeles sjokkerte over at ikke alle slapp til med motinnlegg og replikker.

Dette handler om det vi omtalte her som kriminell kronikk og som førte til følgende tilsvar fra den gode professor Sverre Holm og undertegnede, og som altså ikke ble trykket:

Kriminell karikatur
Det er uvanlig å se innlegg som er mindre egnet til seriøse svar enn Gert Nygårdshaugs kronikk om «Universet og overtroen». Men siden temaet tro og vitenskap er viktigere enn å karikere synspunkter uten referanser, skal vi gi gjøre noen forsøk.

Nygårdshaugs vage utgangspunkt ("den har den siste tiden blitt hevdet i en del aviser og tidsskrifter") er mer konkret diskusjonen etter en kronikk i Aftenposten 27. mars. Der hevdet professorene Johan E. Moan (fysikk) og Ola Didrik Saugstad (medisin) at naturvitenskapen ikke motbeviser, men «åpner for» Gud som det het i overskriften.
Siden disse ikke er tilfeldig forbipasserende TV-predikanter, tilhører det kategorien kuriøst når Nygårdshaug bl.a. skriver at påstandene
«må betraktes som ren ønsketenkning, samtidig som de er fullstendig blottet for fakta og kunnskap om hva som virkelig foregår i den vitenskapen som eksempelvis beskjeftiger seg med kosmologi, astrofysikk og ikke minst: Betingelsene for fremvekst av liv under ulike forhold».

Det hele er et klassisk tilfelle av stråmannsargumentasjon, eller rettere sagt noen klønete skurker en krimforfatter kan avsløre har gått vill på veien til biblioteket. Nå betyr ikke dette at det er umulig å kritisere kronikken som startet diskusjonen. Den var dessverre noen steder uheldig formulert og ikke tydelig nok på hva den ikke sa.

Det er likevel godt gjort å lese den som om seriøse professorer hevder at vitenskapen eller f.eks. eksistensen av mørk materie beviser Guds eksistens. Bruker man lupen vil man i stedet se at de forsøkte å målbære to viktige poenger for samtalen om tro og vitenskap:

Det ene er altså at naturvitenskapen ikke har motbevist Guds eksistens. Noe som i og for seg er ganske trivielt fordi Gud ikke er noe naturfenomen. Det bør likevel påpekes siden man stadig hører det motsatte.

Det andre poenget er at naturvitenskapen gjør såpass mange overraskende funn at det er grunn til å være noenlunde ydmyk ikke bare overfor hva den kan uttale seg om, men overfor hva den faktisk vet.

At "tanken om en skapende Gud bak det hele er fullstendig fraværende blant seriøse forskere" er ikke underlig, hvis Nygårdshaug med det mener i deres forskning.
For empirisk vitenskap om fysiske fenomener i naturen kan ikke gi oss direkte kunnskap om eventuelle ikke-fysiske forhold bak naturen. Dermed er det betryggende at forskere ikke trekker Gud inn i ligninger og signifikansintervaller.

Men hvis Nygårdshaug i stedet mener at ingen seriøse forskere kan tro på Gud, tar han feil, av flere grunner. Her holder det å nevne tre:

For det første kan tanken om Gud motivere til forskning, fordi man ser verdien i å finne ut av skaperverket. For ganske mange i historien har dette handlet om å "tenke Guds tanker etter ham".

For det andre har tanken om en lovgiver utenfor naturen bidratt til å skape tro på lover i naturen, og dermed på at naturvitenskap er mulig og meningsfullt.

For det tredje er det ikke bare slik at ulike typer naturvitenskapelige konklusjoner (som Big Bang og det fysikere kaller fininnstilling) åpner for troen på en Gud som har skapt tid og rom. Mange vil nok tenke at det taler mer i favør av Gud enn om vitenskapen skulle ha vist at universet er evig eller ikke fininnstilt.

Så kan det også diskuteres hvor avgjørende det hadde vært om tanken om en skapende Gud bak det hele hadde vært fraværende hos alle seriøse naturvitenskapelige forskere. For hvorfor har naturvitere nødvendigvis mer innsikt i religionsfilosofiske diskusjoner om Guds eksistens enn statsvitere? Eller tannleger?

Nå tar Nygårdshaug verken den eller andre diskusjoner av relevans for spørsmålet. I stedet kommer han med personlige betraktninger om historiske årsakforløp, religioners opphav og det ondes problem, og hevder at tanken om en Gud ender i en uendelig rekke av guder. Men dette handler ikke bare om noe annet enn naturvitenskap, han misforstår kjente religionsfilosofiske poenger.

Det er rett og slett ikke slik at teistiske tenkere snakker om "en Gud bakenfor en Gud". Det er det kun ateister som gjør og da kun de av dem som ikke kan noe særlig om gudsargumenter.
For noen som stadig anbefaler Nygårdshaugs sprudlende krimbøker er det trist å se en kronikk såpass blottet for fakta og kunnskap om diskusjonen om tro og vitenskap.
I morgen kommer vi tilbake til hvorfor det ikke ble trykket, og et innlegg til som heller ikke ble trykket og hvorfor det ikke skjedde og i det hele tatt. 

Ikke rart jeg har gjemt meg bort i helgen på spillkongressen Arcon 29 for å selge denne boken.

Ingen kommentarer :