fredag 7. september 2012

Dawkins på Skavlan

Skal vi se, hvor la vi krystallkul...? Der, ja.

Når Dawkins har fraskrevet seg sin frie vilje, ser jeg ut fra uavvendelige naturlover at han på Skavlan i kveld kommer til å si at en viktig grunn til han avviser Gud er at naturvitenskap forklarer naturlige hendelser bedre enn overnaturlige forklaringer.

Siden Gud i normal kristen teologi ikke er en konkurrent til naturvitenskapen, er med andre ord dette et argument med like mye tomhet som Dawkins ser i teologien. Vel han ser nå dette, uten å se på den, fordi han ikke vil sette seg inn i den.

Til det har han latt seg provosere for mye av noe så teologisk solid som kreasjonister. Dermed kan det altså ikke være annet enn klarsyn han lener seg mot, og hans er ikke overraskende akkurat like presist som de som hevder de er synske. Og han synes å ha akkurat like stor tro på det.

Følgelig vet vi altså med hjelp av krystall vitenskapelige metoder at han kommer til å fortsette sine magiske besvergelser om vitenskap og religion.

Med samme verktøy ser vi videre at Skavlan ikke kommer til å påpeke at i klassisk kristen tro er naturlige hendelser naturlige og regelmessige, som sekundærårsaker.

Dette har nemlig ikke vært pensum på Kristendomskunnskap, Livssynskunnskap, KRL, RLE, konfirmasjonsundervisningen, Norsk Journalisthøgskole eller Talk show 101.

Dermed er det rent naturlige forklaringer på at Skavlan ikke trekker inn i samtalen noe så umulig som kristne tenkere (vi skal dermed ikke nevne Dawkins' landsmenn som Denis Alexander, Keith Ward eller Alister McGrath) eller en aldri så liten agnostisk vitenskapshistoriker.

Klarsynet  Forskning kan avslutningsvis røpe at ingen i kveldens stoler (eller en vittigper som snakker til en tom stol) kommer til å skyte inn at moderne naturvitenskap er et barn av en teologisk tanke om orden, lover og rasjonalitet i skaperverket, slik en av forfatterne av Principia Mathematica var hjernevasket nok til å hevde.

Dermed vil ikke følgende sitat bli diskutert:
I do not think, however, that I have even yet brought out the greatest contribution of medievalism to the formation of the scientific movement. […] It is this instinctive conviction, vividly poised before the imagination, which is the motive power of research: — that there is a secret, a secret which can be unveiled. How has this conviction been so vividly implanted in the European mind? […] It must come from the medieval insistence on the rationality of God, conceived as with the personal energy of Jehovah and with the rationality of a Greek philosopher. Every detail was supervised and ordered: the search into nature could only result in the vindication of the faith in rationality. […] My explanation is that the faith in the possibility of science, generated antecedently to the development of modern scientific theory is an unconscious derivative from medieval theology (A.N. Whitehead, Science and the Modern World, Cambridge University Press, 1926).
Grunnen kan ikke være noen annen enn at det kan antyde hvilket fagfelt Dawkins bør gå ned på kne nikke vennlig i retning av for å ha bidratt lettere avgjørende til professorater i vitenskapsformidling.

8 kommentarer :

Peter sa...

Religion er trøst, må vite, og først og fremst det. Det var i alle fall det jeg satt igjen med.

Ratata sa...

Det er vel slik at det Dawkins sa var logisk samanhengande og fornuftig. Som i mange argument er det grunnlaget som sviktar. Scientisme vert presentert som eit axiom ,ikkje som det som faktisk er; nemlig den egentlige

Når ein ikkje er høflig nok til å legge til "I belive" før ein slaktar religionen til nokon, så kan ein kanskje ikkje forvente anna?

Ratata sa...

"den egentlige diskusjonen" skulle det stå

Bjørn Are sa...

Akkurat Mormons bok kan nå i prinsippet slaktes noenlunde slik Dawkins gjorde det, og det talte til hans fordel at han ikke oppfattet Bibelen eller Koranen som "hoax" på samme måte.

Men, ja, scientisme er en posisjon som bør utfordres og etterlyses belegg for, på linje med alle posisjoner.

Ratata sa...

Slaktet i seg sjølv er vel greitt. Det eg reagerte på var måten slaktet vart levert. Nokon ekstra fyllord hadde levert den same beskjeden, men litt meir høflig.

Anonym sa...

Dawkins hadde rett i at Mormons bok er svindel, men det er feil å hevde et slikt standpunkt i en slik sammenheng. Det blir jo en ren anklage, nærmest påstand om lovbrudd. Han kunne med større fordel sagt at han ikke trodde det som stod der kunne være sant og forklare hvorfor. I stedet valgte han å gå et steg videre og provosere. Det var tydelig at mormon-musikeren opplevde dette krenkende. Man får aldri noen til å endre standpunkt ved å provosere og krenke.

Dawkins med sin militante variant av ateisme fikk ingen utfordrende spørsmål. De spørsmålene han fikk, var slik at de fleste ateister nok kunne svart det samme. Da kunne utenforstående sitte igjen med inntrykket at han slett ikke var noen militant ateist. Seerne fikk ikke vite hva det var som særmerker Dawkins beskrevet med han egne ord. Det var skuffende. Slik sett ble den delen av programmet tannløst.

Anonym sa...

Anonym sa "Dawkins med sin militante variant av ateisme fikk ingen utfordrende spørsmål.."

De burde hverfall spurt ham om Kalashnikoven hans, treningsleirene, kaliber brukt i pennen med sprengstoff osv. Hvorfor han kaster stein på ambassader når noen påstår at gud finnes osv.

hilsen
Militant agnostiker med sprettert

Bjørn Are sa...

Ja, hei;-)

Dette med ord er ikke enkelt, nei.

Noen ganger når jeg har brukt begrepet "nye ateister" har det kommet noen kvikke kommentarer om at det bare er fordi det høres ut som nynazister, så jeg prøver å variere litt.

Dette er forøvrig et klassisk uttrykk som vi finner i mange sammenhenger og som mange liker å kalle seg (ser Lars Gule bruker det av og til) og der det sjelden misforstås i retning av ateist med bombebelte.

På samme måte som for Frelsesarméen eller sangen Onward Christian Soldiers.