søndag 31. mai 2009

Media kan ønske å spre satanismefrykt

Det lille ordet kan, kan være vanskelig.

Som andre og han selv har påpekt, ble Asbjørn Dyrendals uttalelse i går om at man ikke kan utelukke at det kan være satanister som står bak den tragiske kirkebrannen i Våler og gravskjendingen ved Nordstand kirke først til en fjær og deretter til frykt for ny satanismebølge.
- Det er oppsiktsvekkende med to slike hendelser på såpass kort tid, bare 16 mil fra hverandre. Vi kan stå overfor en ny bølge av kirkebranner, mener førsteamanuensis i religionsvitenskap ved NTNU, Asbjørn Dyrendal. Han er norges [sic] fremste ekspert på satanisme.

"Satan lever"
– Vi kan få en ny bølge, en slags form for tilbakeskuende nostalgi til den gang da svartmetall-miljøet var ekte og ondt, og gjorde fæle ting. Får man tilstrekkelig mange som driver hverandre tilstrekkelig langt, kan det dukke opp, sier Dyrendal til NRK.
At ordet "kan" er brukt rent hypotetisk er det ikke mange som får med seg. Og at Dyrendal var av de som kjempet hardest på 90-tallet både mot påstanden om store satanistkonspirasjoner og at svartmetal-miljøets kirkebrennere egentlig bedrev noen satanisme, er det enda færre som husker.

I stedet snakker vi nok heller om en motsatt vri. Vi kan ikke utelukke at media ønsker å spre frykt.

Satanisme kan kort sagt selge aviser. Og kan det ikke det, kan media sikkert finne noe annet. Om ikke annet er det greit med litt avveksling fra hoggorm, flått og svinfluensa.

fredag 29. mai 2009

Og så var det Dagen!


Mens vi er i gang, kan vi blåse ut 135 lys og finne fram kakespaden. Gratulerer med dagen, Gilbert!

torsdag 28. mai 2009

Dogmer eller pragmer?

Hvorfor man bør bedrive filosofi, om ikke nødvendigvis i de mest avanserte faglige varianter, kommer som så ofte treffende til uttrykk hos en viss tenker.

Vi siterer fra The Common Man.
The best reason for a revival of philosophy is that unless a man has a philosophy certain horrible things will happen to him. He will be practical; he will be progressive; he will cultivate efficiency; he will trust in evolution; he will do the work that lies nearest; he will devote himself to deeds, not words.

Thus struck down by blow after blow of blind stupidity and random fate, he will stagger on to a miserable death with no comfort but a series of catchwords; such as those which I have catalogued above. Those things are simply substitutes for thoughts. In some cases they are the tags and tail-ends of somebody else's thinking.

That means that a man who refuses to have his own philosophy will not even have the advantages of a brute beast, and be left to his own instincts. He will only have the used-up scraps of somebody else's philosophy; which the beasts do not have to inherit; hence their happiness.

Men have always one of two things: either a complete and conscious philosophy or the unconscious acceptance of the broken bits of some incomplete and shattered and often discredited philosophy. Such broken bits are the phrases I have quoted: efficiency and evolution and the rest.

The idea of being "practical", standing all by itself, is all that remains of a Pragmatism that cannot stand at all. It is impossible to be practical without a Pragma. And what would happen if you went up to the next practical man you met and said to the poor dear old duffer, "Where is your Pragma?"

Doing the work that is nearest is obvious nonsense; yet it has been repeated in many albums. In nine cases out of ten it would mean doing the work that we are least fitted to do, such as cleaning the windows or clouting the policeman over the head. "Deeds, not words" is itself an excellent example of "Words, not thoughts". It is a deed to throw a pebble into a pond and a word that sends a prisoner to the gallows. But there are certainly very futile words; and this sort of journalistic philosophy and popular science almost entirely consists of them.
Hvis noen skulle være i tvil: Å stole på evolusjon, handler ikke om tro at det har skjedd en evolusjon, men å satse på at jeg selv slipper å tenke eller gjøre noe for å bringe verden videre - fordi selveste Evolusjonen vil gjøre det for meg i stedet. I all sin vare og varme visdom.

Utsiktene blir ikke noen nanometre bedre om man samtidig holder seg til en halvfordøyd tanke om at det er en illusjon å tro at man skulle ha noe så absurd som fri vilje til å gjøre noe annet enn det man må, som f.eks. å skrive lange setninger.

Ihvertfall klarer ikke jeg å mene noe annet.

tirsdag 26. mai 2009

Tennant trukket tilbake

Og så var nyheten ute om at David Tennant selvsagt ikke kunne holde seg unna Doctor Who så veldig lenge. Enten det er nesa han er trukket tilbake etter eller ei, blir likevel ikke langepisodene som for tiden går på BBC, siste gang Tennant ikler seg rollen.



Denne gjesteopptreden som strekker seg over to av høstens episoder i den ikke uefne serien Sarah Jane Adventures, borger for at det kan være mer på lur.

Vi får i det minste håpe at det blir i enda mer enn tegnefilmer, selv om den første av disse ikke var helt på trynet, bare litt.

Trekke nye ateister etter nesa

Hvor sterkt fordommer om kristne sitter, bekreftes daglig. Og vi snakker ikke bare om unge journalister på jomfrutur, men folk som beundres for sitt fryktløse, for ikke å si fresende, forsvar for fornuften.

Og som i stedet tas med fordomsbuksene på knærne.

Det er ikke noe spesielt nytt at parodiske nettsider og bråkmakere som bløffer seg til kristennavnet i debattfora, kjøpes som ekte vare. Når man så ber den andre om å vise kortene, eller call the bluff som det heter på fint, er det alltid morsomt å se om de tilstår straks, lar det gå et par runder, eller aldri vender tilbake til forumet (ihvertfall ikke under det nicket.)

Siste eksmplet er et "leserbrev" til selveste Margo:
Dear Margo: Our daughter started college a year ago, and we’ve noticed during her visits home that she’s not the sweet, innocent girl we sent away for higher learning. We raised her with strong Christian beliefs, but lately she’s saying that she’s joined an atheist club on campus and is questioning everything we taught her. Now my husband refuses to let her in the house and is threatening to turn her in to the FBI. I’ve tried to cure our daughter and reconcile with her, but nothing seems to work. I’ve prayed over her at night while she sleeps, enlisted friends in a phone prayer tree and even spoken to my priest about the possibility of an exorcism. I’m at my wits’ end. How can I recover my daughter and keep her from hell? — God-fearing
Siden det er vanskelig å komme over en tydeligere parodi (hvis vi ikke snakker om en tilbakestående familie fra innerste Tennesee), det er noe nesten Monty Pythonsk over overdrivelsene, er det avslørende å se hvor ivrig den aldri sovende PZ Myers lar seg lokke på limpinnen.
There's a regular stampede of young people doing exactly what "God-fearing" describes — isn't it wonderful? This is exactly what happens when you send your kids off to college: if it works, they start thinking for themselves, develop surprising new opinions, and aren't afraid to share them with other people. Hooray for college students, some of my favorite people!

As for these poor parents, they shipped their daughter off to college with the wrong idea. They thought college would just confirm them in their same old traditional beliefs. We really ought to send little information packets to the parents of our students, carefully explaining that there will be little shocks like this, because their kids will come back as smart, independent human beings.

Margo's answer isn't bad — she tells them that it is normal for people to think for themselves — even if she does bend over backwards to give some unwarranted sympathy to freaky religious beliefs.
Det kan bli spennende å se hvor mange dager det går før bløffen avsløres, og om Myers noengang vil vedgå at han selv skrev kommentaren i fullt alvor.

Men jeg er ikke veldig spent på om Myers sine ryggmargsreflekser lærer.

søndag 24. mai 2009

På englenes side








Den gode katolikk Massimo Introvigne fra Center for Studies on New Religions er blitt intervjuet om Engler og demoner.

Han kan vel ikke beskyldes for å være spesielt nådig, for å si det kort. Men han kan sin historie.

Og andres.

Takk til Skepsis-bloggen for tips.

lørdag 23. mai 2009

Religion og politikk - ikke The Movie

Verre enn dette kan det ikke bli. Vi siterer fra Aftenposten om Totalitære ideer går i takt.
"Når man så skal analysere årsakene til at den islamistiske bevegelsen har fått en ikke liten suksess og støttes av et ukjent, men ikke ubetydelig mindretall av verdens 1,2 milliarder muslimer, pekte Mozaffari på flere forklaringer som han mente ikke holdt vann:

En av forklaringene handler om kolonialismen. Nesten hele den tredje verden ble offer for europeisk kolonialisme. India var britisk koloni frem til 1947, akkurat som Pakistan var. Men det er ingen indere som planlegger å bombe London eller sende selvmordspiloter mot New York.

En annen forklaring viser til det palestinske problemet. Men den islamistiske bevegelsen oppsto ikke som en reaksjon på fordrivingen av palestinerne. Hovedlinjene i den islamistiske ideologien var utformet allerede på 1920-tallet, da egypteren Hassan al-Banna grunnla Det muslimske brorskap.

Rekke av nederlag.

Islamismens fremvekst må med andre ord søkes i andre årsaker, mente Mozaffari, og pekte på den lange sammenhengende rekken av nederlag som den islamske verden har lidd siden imperiet sto på høyden av sin makt tidlig i middelalderen.

I dag produserer den islamske verden bare olje, emigrasjon og terrorisme.

Det er ikke en særlig god ballast når man skal møte det 21. århundret.

–Stagnasjonen i den islamske verden startet lenge før Columbus la ut på sin ferd til Amerika, og den har vedvart til denne dag. Da ekspansjonen stanset, begynte man å drømme om islams glansdager, om religionsstifteren Muhammed og den staten han stiftet i Medina på 620-tallet.

–Muslimene begynte å se bakover, i stedet for å fremover som de fleste andre deler av verden har gjort de siste hundreår, mente Mozaffari. Det illustrerer hvor vanskelig det vil bli å svekke islamismen. En av dagens viktigste oppgaver er å bringe den islamske verden inn i det 21. århundret, hverken mer eller mindre, slo Århus-professoren fast."
Selv om jeg har en inngrodd skepsis til alle som slår fast ting (det er bare å slå fast det), er denne analysen litt vel nær mine egne tanker over noen år.

Vi får bare vente til bøkene kommer fra dette prosjektet. Og håpe på det beste for motbøkene. Men veldig optimistiske er vi ikke.

Uten dermed umiddelbart å finne fram spaden og søke på wikiedia etter skyttergraver.

fredag 22. mai 2009

Tro og vitenskap - The Movie

Bedre enn dette kan det ikke bli. Ikke i det hele tatt.

Lenge leve Bertrand Russell! Og James fra Hannam.

Død over kirken!

Dagens eksorsisme

Og så har også Dekodet personlig, nærmest egenhendig, sett Engler og demoner.

Det hele var en ytterst skuffende opplevelse. Ikke bare var filmen nesten kjemisk rensket for Dan Brownismer (det var bare bevart to, La Purga-tøvet og nonsensen med "Galileo og ellipsene"), i tillegg var den en håpløs flott, fengende og forrykende ferd gjennom Romas gater og pavekirkens menneskelige og guddommelige perspektiver.

Bedre reklame for Den katolske kirke er det nesten umulig å lage. Med andre ord en fryktelig film. Her er det bare å holde seg hjemme.

Eller starte et antikorstog.

torsdag 21. mai 2009

Hollywood hyper Hypatia

Flere som er ute med film disse dagene om modernitetens ikoner.

I en Dan Brown-tid var det ikke til å unngå at også den greske naturfilosofen Hypatias tragiske skjebne nå er festet til dette berømte lerretet. Noe som så fort smitter over til hjertet og hjernebarken.

Et sikkert endetidstegn.

Sensasjon: Dan Brown sier noe feil

I vårt utrettelige korstog mot Dan Brown, er vi nå kommet til kategorien sensasjonene som ikke var.

Det er Nettavisen som er modig nok til å avsløre at "Her tar Dan Brown feil". De har vært på foredrag med Bjørn Samset, som kan røpe
en lang rekke «hvis»-er som er avgjørende for å kunne lage en bombe av antimaterie.

- Hvis vi kunne laget omtrent et halvt gram, hvis vi kunne puttet det i en beholder, hvis vi trygt kunne flyttet rundt på det, så ville vi hatt en like kraftig bombe som i «Engler & Demoner», sier han.

Men alle disse «hvis»-ene har negative svar. Det er ikke mulig å oppbevare antimaterie i en beholder som kan flyttes rundt. Grunnen er at idet antimaterie kommer borti veggen i beholderen, vil det forsvinne. Man kan dessuten ikke lagre antimaterie, fordi bare å lagre ett og ett atom krever enorme mengder energi. Det er heller ikke mulig å lage et halvt gram antimaterie.
Vi har altså igjen det typiske fenomen at når Dan Brown uttaler seg om noe som den som leser har greie på, så oppdager man umiddelbart at det er feil, nonsens og (la oss for ordens skyld legge til) reinspikka tøv. Men når man kommer til andre områder, utenfor eget kompetansefelt, er det selvsagt direkte imponerende research.
Men selv om Brown har tatt seg friheter med tanke på hva som er realistisk, får han skryt for arbeidet.

- Han har gjort en skikkelig jobb. Han mister realismen littegrann underveis, men det kan man i gode filmer, sier Samset.
Når sant skal sies hadde det nok vært langt mer spennende med en motsatt overskrift i Nettavisen, Her sier Dan Brown noe riktig.

Selv om artikkelen ville vært kort.

Oppdatert klokken 13:44: Skulle du mot formodning ennå ikke være lei av mobbing av Dan Brown, kan du våge en titt her.

onsdag 20. mai 2009

Tid for TSE

På høy tid med litt lyrikk i Dekodet.

Og hva kan da passe bedre enn den mystisk modernistiske ortodokse skeptikeren T.S. Eliot?

Hans Fire kvartetter er som alltid mer aktuelle enn overskriftene i din lokale tabloid. Ikke minst i en tid der New Age overgår Nye Ateister med en logaritme eller to.

Og stadig flere tilskyndes (som det het før i tiden) av snusfornuft og scientisme, for ikke å si Dan Brown, til en stadig sterkere forelskelse i det gnostiske - og TVNorgiske.

Og glemmer inkarnasjonen og den betydningsfulle jord.






















To communicate with Mars, converse with spirits,
To report the behaviour of the sea monster,
Describe the horoscope, haruspicate or scry,
Observe disease in signatures, evoke
Biography from the wrinkles of the palm
And tragedy from fingers; release omens
By sortilege, or tea leaves, riddle the inevitable
With playing cards, fiddle with pentagrams
Or barbituric acids, or dissect
The recurrent image into pre-conscious terrors-
To explore the womb, or tomb, or dreams; all these are usual
Pastimes and drugs, and features of the press:
And always will be, some of them especially
Whether on the shores of Asia, or in the Edgware Road,
Men's curiosity searches past and future
And clings to that dimension. But to apprehend
The point of intersection of the timeless
With time, is an occupation for the saint—
No occupation either, but something given
And taken, in a lifetime's death in love,
Ardour and selflessness and self-surrender.

For most of us, there is only the unattended
Moment, the moment in and out of time,
The distraction fit, lost in a shaft of sunlight,
The wild thyme unseen, or the winter lightning
Or the waterfall, or music heard so deeply
That it is not heard at all, but you are the music
While the music lasts. These are only hints and guesses,
Hints followed by guesses; and the rest
Is prayer, observance, discipline, thought and action.
The hint half guessed, the gift half understood, is Incarnation.

Here the impossible union
Of spheres of evidence is actual,
Here the past and future
Are conquered, and reconciled,
Where action were otherwise movement
Of that which is only moved
And has in it no source of movement—
Driven by daemonic, chthonic
Powers. And right action is freedom
From past and future also.

For most of us, this is the aim
Never here to be realised;
Who are only undefeated
Because we have gone on trying;
We, content at the last
If our temporal reversion nourish
(Not too far from the yew-tree)
The life of significant soil.

Bedre kan det i grunnen ikke sies etter en kveld med Star Trek III - The Search for Spock.

Ihvertfall hvis man ikke er vulkaner.

Den hermeneutiske sirkel

Og dermed var det funnet en naturlig forklaring på mennesker og medias håndtering av forskningsstoff.

Ubetinget takk til P.C. Jørgensen.

mandag 18. mai 2009

Den sekulærhumanistiske fristelse?

Noen fristelser er såpass sterke at det forbauser at ikke flere faller for dem. Vi tenker ikke da kun på dette internettet og dets irrganger, men på ønsket om å skape en bedre menneskehet.

Er man opptatt av fremtid og fremskritt er nettopp rasehygiene et prinsipielt tankegods som synes å friste enkelte som liker å fremstå som spesielt rasjonelle og vitenskapsvennlige.

Nå har man heldigvis ganske så gode forklaringer på hvorfor dette ikke akkurat har vært direkte høyt på den politiske dagsorden de seneste 60 år.

Lkevel er det nok ikke helt tilfeldig at en evolusjonsbiolog og nyateist som Richard Dawkins har leflet med tanken, eller at den i dag kommer til uttrykk på kronikkplass i Aftenposten under den ganske gode overskriften "En sædcelle er ingen far".

Det er filosofen Einar Øverenget ved Humanistisk Akademi som skriver.
"Så hvorfor skulle mennesker ønske å bli foreldre til et barn de ikke er biologisk opphav til? En grunn er selvsagt at de selv ikke er i stand til å få barn. Men kan vi også kunne akseptere andre grunner for en slik måte å få barn på? Hva med en mann eller en kvinne eller et par som ønsker seg barn – og som er i stand til det – men som ønsker å utstyre sine barn med et mer robust genetisk materiale enn det de selv er i besittelse av."
Selvsagt skynder man seg med å finne gode og aktverdige grunner til noe slik. En grunn er er intet ringere enn å unngå sykdom.
Hva om de er genetisk disponert for forskjellige sykdommer de ikke ønsker at deres barn skal arve?
Men så begynner kattene å sprelle i sekken. For hva med utseende? Skal man ikke også kunne ønske seg barn som er penere enn foreldrene?
Hva om de ønsker at deres barn skal se bedre ut enn de selv gjør, slik at de vil stå sterkere sosialt?
Ja, hva om? For barn av stygge foreldre stiller med et handicap fra starten. Stygge foreldre får kort sagt handicappede barn.

Samtidig gjelder det å anlegge en kledelig kritisk holdning. Man må vurdere både for og til og med i mot. Ellers kunne noen komme til å beskylde en for å se ensidig på dette. Eller ikke forstå hva folk flest føler.
Sant nok, jeg synes det virker fremmedartet at mennesker som ønsker seg barn kan henvende seg til en donorsentral for egg og sæd og deretter eventuelt henvende seg til en surrogatmor om de av forskjellige grunner – biologiske eller andre – ikke kan bære frem barnet selv. Men hva gjør det om jeg reagerer på det; det er i ferd med å bli en realitet. Et politisk flertall har tatt de første skrittene. Det utfordrer tradisjoner, men gjør det noe? Et sted inn i fremtiden er det kanskje slik barn primært blir unnfanget. De vil sikkert se på det som et fremskritt.

Kanskje vil de smile litt av den måten barn unnfanges på i dag – sånn helt uten kontroll.
Inntil da er det ihvertfall ikke det å smile som oppleves som den mest nærliggende gesten fra enkelte av oss. Og det skyldes ikke kun at vi er sånn helt uten kontroll.

Eller opplever dette som en heller grell argumentasjon muligens ukontrollert unnfanget i iveren etter å vise hvor tilstivnede og akterutseilte disse fordomsfulle motstanderne av den nye ekteskapsloven er.

En debatt om rasehygiene, familiestrukturer og biologisk opphav kan og bør føres med rasjonelle argumenter. Gjør man ikke det, blir det rett og slett ingen debatt, kun krangel.

Utfordringen er imidlertid at med de rette premissene kan nesten hva som helst bli rasjonelt.

Gitt et syn på mennesket og menneskeheten som noe vi kan forbedre, som har karaktertrekk - som egoisme - som vi bør dempe/fjerne, og det er mennesket alene som bestemmer alle verdier (og disse endrer seg jo så likevel med århundrene), uten å skjelne til noe annet enn en "konsekvensetikk", er det muligens ikke noe rasjonelt galt (et ord som uansett ikke uttrykker noe grunnleggende om virkeligheten, det handler kun om valg og vanetenkning) med rasehygiene.

Tanken oppleves i hvertfall tydeligvis som besnærende for en og annen. Og det dempes nok ikke av det begynner å bli noen generasjoner siden forrige runde med velmenende filosofer og helsepolitikere som slo frempå om dette.

Men det vi noen ganger synes å glemme er at dette ikke bare handler om en rasjonell debatt. Det handler om å ta til vettet.

søndag 17. mai 2009

Hellig blogg

En liten pause fra flagg og is for å tipse om en ny blogg.

Man skjønner allerede av tittelen at dette er en blogg der det gjelder ikke å ha tunga for skjevt i munnen: Sakralisering eller resekularisering Sekularisering eller resakralisering, en blogg om religion og samfunn.

Noe som borger for at Olav Hovdelien vil skrive ganske så fortryllende om det meste.

lørdag 16. mai 2009

Hellig hilsen

Siden enkelte - blant annet i Bergen - fortsatt synes å tvile på at det er en hellig handling å se Star Trek, er det nødvendig å legge fram bevisene.

Vi tenker da ikke på bilder fra seneste samling av trekkers, men rett og slett på den ikoniske hilsningen som Spock viste i første episode i andre sesong av serien, i september 1967.

En håndbevegelse som Lenoard Nimoy hentet fra sin jødiske bakgrunn.
Leonard Nimoy, who played the Starship Enterprise’s logical half-human, half-Vulcan first officer in the original Star Trek TV series, based the salute on a traditional Jewish gesture in which the hand forms the Hebrew letter ‘Shin’, representing the name Shaddai, or ‘Almighty God’.

He said: ‘I was taken to an Orthodox synagogue by my grandfather when I was about five or six and saw the rabbi doing it. I remember being very impressed.
Vi snakker om intet mindre enn den aronittiske velsignelse fra 4. Mosebok 6,23-27, som Aron ble bedt av Moses om å fremsi for folket.
"Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred
Ord som man altså ikke trenger å ha gullklokke i kirkegang for å ha hørt.

Dermed er det ikke underlig at Star Trek-fans hopper litt i kapteinsstolen når de besøker denne synagogen i den tyske byen Essen.

Det er likevel ikke sikkert at det handler om tidsreiser eller tidlige besøk av aliens.

Som vi ser ble denne hilsenen gjort med begge hendene. For de av oss som i likhet med Nimoy knapt klarer det med én, er det full forståelse for at den jødiske prestetjenesten opprinnelig ble gitt til medlemmer av Levi-stammen.

Som man dermed kan mistenke for å ha hatt - eller utviklet - genetiske fortrinn på feltet.

Noe som selvsagt ikke forstyrrer teorien om at Spock og vulkanerne tilhører en av Israels tapte stammer.

fredag 15. mai 2009

Krigen som aldri startet

Og så er den snart ute, den nyeste boken som tilbakeviser alt hva Engler og demoner forvirrer og fordømmer, forvrenger og forsømmer, for å holde oss til en høflig og human språkbruk i disse Fritt Ord-tider.

Det kan jo i grunnen være greit når til og med Morgenbladet bommer på den ørlille detaljen at krigen mellom tro og vitenskap ikke bare stort sett er over, men stort sett aldri ble startet.

Hvis vi skal tro rimelig seriøse kilder, ikke minst historiske.

Hvor fast dette sitter kan vi lese av avisens ellers forstandige filmanmeldelse og forsøk på Vitenskapelig skinn, når det hevdes at
Den gamle krigen mellom religion og vitenskap har blusset opp igjen. Denne gangen i størst mulig Hollywood-format, med brutalt myrdede forskere og kardinaler, skjending av templer på begge sider, og trusler om å sprenge hele Vatikanet i englebiter. Engler og demoner, den andre filmatiseringen av Dan Browns bøker om Robert Langdon, fremstår som et actionspekket sammenstøt mellom hard vitenskap og enda hardere spiritualitet, der de få pusterommene fylles med både religiøs og vitenskapelig mystikk, historie, kunst, og ikke minst Tom Hanks som tenker.
Det gir heldigvis noen knivsodder formildende omstendigheter at partikkelfysiker Bjørn Samset oppsummerer som følger:
Så kommer konflikten mellom vitenskap og religion i fokus. Tanken er at kirken vil forvalte menneskers tro, sjeler og verdensbilde, og ikke liker at vitenskapen sier dem imot. Vitenskapen på sin side ønsker ikke kirkens innblanding i dens søken etter sannhet, og lar seg lett irritere av påstander om gud og annen overnaturlighet. En relativt stereotyp fremstilling av en diskusjon som har hatt alle mulige nyanser de siste fire hundre årene, og som her brukes som uuttalt begrunnelse for folks motivasjon for mord.

I dag er ikke denne konflikten så betent som man kan få inntrykk av.
Samtidig som det altså hører med å nevne at den den aldri vært så veldig betent. At krigen ikke er så veldig sterk i dag har altså Morgenbladets anmelder forstått, men at den stort sett aldri ble startet, sitter ikke uventet lenger inne.

Hvor ofte man (= en såpass heltemodig kar som jeg, ihvertfall i Norge) skal måtte gjenta - med fare for å sløse med ymse jordbruksprodukter - at det dels aldri har vært spesielt mye strid og at den som har vært er betydelig overdrevet, er ikke godt å si.

Men det er likevel flott å få drahjelp av James Hannam.

Og litt spennende å se når Amazon vil oppdatere til det riktige bokomslaget. Mange står allerede i kø hos sin lokale bookmaker.

Som altså ikke tar penger fra de som vil satse på når norske media ikke bare vil avblåse krigen, men slå fast med KRIGSTYPER at den aldri helt kom i gang.

torsdag 14. mai 2009

Rebusløpet er i gang

Norske aviser begynner nå å anmelde Engler og demoner, og legger seg uten store sensasjoner på lave terningkast (noe som overraskende ofte også gir lav score på selve terningen).

Mindre overraskende er det at avisene også innfører sine egne rebuser. Dagbladet skriver f.eks. at
Filmen er basert på røverromanen til Dan Brown, forfatteren som sikret pensjonisttilværelsen for flere generasjoner Browner, da han skrev «Da Vinci-koden» i 2003. Det var i den det ble «avslørt» at Jesus hadde mer enn et godt øye til Maria Magdalena og at etterkommerne av det hellige paret lever i beste velgående den dag i dag. Boka — og seinere filmen — avstedkom nærmest et korstog mot fenomenet fra enkelte kirkesamfunn. At teorien verken var ny eller spesielt original forsvant i stor grad i all støyen.
Hva kan Dagbladet mene her tro? Hvilke kirkesamfunn gikk nærmest til korstog mot filmen?

La oss se. Ikke Den katolske kirken, de utnevnte kun en talsmann som kunne svare på spørsmål. Den norske gjorde ikke det en gang.

Pinsevennene? Baptistene? Frikirken? Metodistene? Nei, ingen av disse var på banen - for ikke å si i noe tog.

Men i Norge var to personer involvert i en webside , og ga ut hver sin bok som intolerant nok ikke satte to streker under svarene til Dan Brown. En av de første ute med kritikk var religionshistorikeren Asbjørn Dyrendal. Som også stilte opp i en intens radiodebatt der han kappet med Davidsen om på kortest mulig tid å si mest mulig negativt om Da Vinci-koden.

Det er med skam jeg må erkjenne at Dyrendal gikk av med seieren.

Dermed er det nok det kjente Skarsaune-Davidsen-Dyrendalske kirkesamfunnet, kort sagt de Frie Skarvidalske Venner, som Dagbladet har i tankene. Og det hele med solid støtte fra avisen selv.

Uten at noe av dette la skjul på at teorien verken var ny eller spesielt original.

onsdag 13. mai 2009

Star Trek XI

Så er den da sett. Og hva er svaret?

Yes!

En aldri så liten genistrek. Verdensrommet er herved offisielt åpnet for noen dusin filmer til i serien. Og en liten TV-serie eller to.

Ormhullet er i det hele tatt klippet.

Keep it boldly coming.

tirsdag 12. mai 2009

Vitenskapelig vinkel

Siden nå Engler og demoner så langt ikke har hatt premiere på annet enn kinoer et stykke fra deg, er det fortsatt boka som vil være noen smuler i fokus for Dekodets macheter og maskingevær.

Spesielt siden den er bygget opp rundt myten om Den Store Krigen mellom tro og vitenskap. Og dermed ufrivillig bekrefter hvordan tro kan ødelegge for vitenskap. Nærmere bestemt forfatterens tro på vandrehistorier.

Hva passer da bedre enn å sitere enn såpass oppegående autoritet som meg selv?

Her er noen glimt fra selveste Da Vinci Dekodet.
At historien kan være annerledes enn ryktene gjelder også for kirkens forhold til naturvitenskap. Igjen handler dette om fortellingene vi bærer med oss i bakhodet. Noe av det mest provoserende man kan si i dag, er at kristen tro var viktig for å skape moderne naturvitenskap. Sier man dette, er det bare å løpe.

Den mest vanlige myten er det som ofte kalles «Slaget om solen», spesielt oppgjøret med den italienske vitenskapsmannen Galileo Galilei. Det er ikke tilfeldig at Brown i «Engler og demoner», første bok om professor Robert Langdon, fokuserer på temaet tro og vitenskap. Og skaper nye myter og misforståelser – som om dette området ikke skulle ha nok fra før.

Dermed lærer vi at Vatikanet myrdet Kopernikus. En som kan sin Galilei, hopper også i stolen når Brown gir ham æren for å ha vist at planetene gikk i elliptiske baner, noe historikerne ellers tillegger Kepler.

De som sjekker, vil se at vitenskapshistorien stort sett er motsatt at hva Brown påstår, spesielt når det gjelder kirken. Men når man er midt oppe i en intens spenningsbok, er det nok få som stopper for å kikke i leksikon.
Det samme gjelder når vi kommer til Galilei.
Heller ikke i saken mot Galilei er vi fritatt fra en vitenskapelig tilnærming. Historikerne ser da også at dette som så mangt i historien har flere sider. I løpet av 15–1600-tallet skjedde store omveltninger. Gamle forestillinger ble snudd opp ned, enten det gjaldt naturvitenskap, teologi eller politikk. Nasjonalstaten ble født. Konger markerte styrke ved å innføre nasjonale kirkesamfunn. Reformasjon og motreformasjon skapte enorme spenninger. Det var ikke enkelt å finne vei gjennom alternativer og motsetninger. På mange måter syntes bare én type mennesker vernet – vitenskapsmannen. En årsak til at astronomen Kepler kunne bevege seg så fritt i det turbulente Europa, var at «en lærd fortsatt ble sett som en hellig ku» – akkurat som i middelalderen.

Galileis tabbe i en turbulent tid – rett før og under 30-års krigen – var hans påståelighet i fravær av entydige bevis. Det gjorde ikke saken bedre at han støttet seg til direkte feil. Påstanden om at tidevannet viste at jorda beveget seg, overbeviste ikke en hobbyastronom som paven. At Galilei også holdt fast på at planetene beveget seg i sirkelbaner, til tross for at Kepler som nevnt hadde vist at dette måtte være ellipser, bidro til at hans teori ikke stemte med observasjonene. Og hans evne til å legge seg ut med folk ved arrogant atferd, var ikke noen innertier i et maktspill der flere av fraksjonene opprinnelig hadde støttet ham. Husarresten han ble idømt hadde dermed ikke så mye å gjøre med noe «bevis» for et verdensbilde eller for dens saks skyld så mye med «tro mot vitenskap».

Likevel ble fortellingen om Galilei på 17-1800-tallet utviklet til selve beviset på hvordan den katolske kirken egentlig er. Heldigvis har det de seneste par generasjoner vært et vell av oppgjør med forestillingen, men ikke i de bøker som Dan Brown har lest.

Når man fortsatt møter denne den type usjekkede rykter, er det nesten slik at tvilen ikke lenger kan komme tiltalte til gode. Det betyr at du bør sjekke – selv der du ikke tviler på at de skriver riktig, spesielt når det handler om tro og vitenskap.
Skulle du ha lyst på mer - masse mer - om dette, kan gis følgende stalltips (det advares om en ganske stor stall).

Det er ellers liten grunn til å holde hemmelig at Dan Brown lar den lærde professor Langdon røpe at den kristne nattverden stammer fra... aztekerne. Altså et folk som ikke oppstod før på 1100-tallet og ikke møtte europeere før rundt år 1500.

At likevel rundt 20 % tror at dette er sant (jeg har hatt en fast quiz på foredrag de seneste fire årene), tyder på at det er greit med en viss medieoppmerksomhet om Engler og demoner.

mandag 11. mai 2009

Pandemoni og hærskarer


Det nærmer seg tiden for filmpremiere for et annet mesterverk av Dan Brown, selveste Engler og demoner.

Vi kommer garantert tilbake til innhold, påstander, arkitektur, koder, Vatikanet, Kopernikus, Aztekerne og alt det der.

Men inntil vi har fått sett den, eller i det minste sneket til oss nok detaljer om hva som sies og gjøres (utover hva boken basunerer ut), er det forhåndsomtalene som er i fokus.

Og de gir vel ikke umiddelbart håp om en troverdig film.

Først ute er Førde kommune som kan røpe at vår alles
Robert Langdon, hovudperson i Da Vinci-koden og professor i religiøs symbologi ved Harvard, vert tilkalla til eit sveitsisk forskingssenter for å analysere eit kryptisk symbol brent inn i brystet på ein myrda fysikar. Det han oppdagar, er utenkjeleg: Ein dødeleg vendetta mot den katolske kyrkja frå eit hundre år gamalt hemmeleg selskap - Illuminati. Vatikanet vert truga av ei kraftig tidsinnstilt bombe.
At Illuminatus er kun 100 år gammelt er en ganske så utenkelig og egentlig sensasjonell nyhet, ettersom kildene vi har tyder på at bevegelsen ble grunnlagt allerede 1. mai 1776 av Adam Weishaupt i den sørtyske byen Ingolstadt. Mens altså andre - som Dan Brown - i strid med den lille detaljen som heter kilder - hevder at bevegelsen er atskillig eldre.

Nettavisen kan røpe at
Robert Langdon (Tom Hanks), professor i religiøs symbolikk ved Harvard, blir kalt til forskerinstitusjonen Cern i Sveits. Der er en forsker blitt myrdet og et mystisk symbol er brent inn på brystet hans. Langdon tror ikke sine egne øyne. Symbolet er et mange hundre år gammelt tegn fra Illuminata, en organisasjon som drev vendetta mot den katolske kirken.
Altså verken Illuminatus eller Illuminati (flertall), men Illuminata (i disse tider sikkert kjønnsnøytralt på latin).

VG har en annen vinkel, og har faktisk sett filmen, kan det virke som.
Dan Browns livlige univers av usedvanlig omfattende research og kløktig diktning, er i filmen magret ned til en fortsatt meget omfattende historie - dog helt og fullt på filmmediets behov for forenkling og prioritering.

Det vil ergre bokfantaster. Og glede filmfriks.
Når Browns "usedvanlig omfattende research" i boka løftes fram her, kan det nok ha en viss sammenheng med at VG ikke har satt seg spesielt mye inn i hans "research". Eller har det minste snev av interesse for å gjøre det.

Enn så lenge får vi vanlige dødlige vente på premieren. Selv ser jeg fram til å se i praksis hvordan noen overlever fritt fall fra noen hundre meters høyde.

Og hvor mange som prøver å øve inn knepet.

søndag 10. mai 2009

Gamle guders mødre blir ikke yngre

Ingen sjokkerende nyhet, men likefullt svært trist.

Ikke mange dagene etter at Keith Emerson måtte kansellere årets turné (og kanskje trekke seg tilbake for godt), dør altså hans mor.

Siden jeg nå engang hadde gleden av å se henne i forbindelse med en konsert med The Nice for 7 år siden, og observert underveis hvor mye pris på henne Keith satte, var dette ekstra leit, selv om hun nærmet seg de 87.

Som et minne linker vi til Glorietta som han dedikerte til henne på Christmas Album for noen år siden, her akkompagnert av en skandinavisk vinter.

lørdag 9. mai 2009

Konferanse om bagateller

Sommeren er konferansetid og det dukker opp stadig nye fenotyper, arter, underarter og varianter.

Og da snakker vi ikke kun om Normisjonen eller Norcon.

En av de mer seiglivete og fruktbare konferansene er den årlige tilegnet Chesterton.

Åstedet er Seattle fra 6. til 8. august, temaet bagateller (et av Chestertons spesialfelt) og med den norske biografen Geir Hasnes som en av talerne.

Selv om han aldri har vært i nærheten av noe flysertifikat, har han valgt temaet "Learning to Fly", garantert inspirert av Emerson, Lake and Powell.

Og igjen er det vel bare å tilstå at dette nok ikke passer. Men jeg skal prøve å få med meg en de nærmeste 30 årene.

fredag 8. mai 2009

Evangeliestudier det neste i NT-forskning?

Det ser nesten ut til at forskere begynner å ta til vettet.

torsdag 7. mai 2009

Stjerner i øynene











Og så har kritikerne begynt å kommentere Star Trek XI. Og de fleste liker hva de ser. Veldig.

NRK Filmpolitiet - 6 stjerner

Dagbladet: Det blir ikke bedre enn dette - 6 stjerner

VG: Glimrende Star Trek - 5 stjerner

Nettavisen: Stjernebra Star Trek - 5 stjerner

Aftenposten (Oslopuls): Fornyet og sprek Star Trek - 4 stjerner

Hm, blir nesten litt skeptisk av dette.

Gamle guder blir ikke yngre

Blant de tristere nyheter i dag er den offisielle meldingen om at Keith Emerson må avlyse årets turne med eget band og... Emerson, Lake and Palmer (så var ryktene om gjenforening riktige, uten at det hjalp), p.g.a. problemer med fingrene på høyre hånd.
Dear Friends,
It is with much regret that I have to announce that due to past right hand injuries the resulting nerve damage and dystonic factor has made it unable for me to play the keyboards to the high standard I have always set myself and have to cancel my forthcoming Keith Emerson Band featuring Marc Bonilla USA and European tours.

I am also going to have to cancel the proposed Emerson, Lake and Palmer tour which we were going to do at the end of this year.

I will of course continue with my physical/chiropractic/acupuncture therapy etc. in the hope that this will eventually get me back on form.

This is absolutely devastating to me as music will always be my main key to communicating with a world-wide audience. I know how much my fans and fellow band members were looking forward to these shows and it saddens me greatly to have to come to this decision and make this announcement.

Thank you for your understanding.

Keith Emerson
De som vil sende Keith en oppmuntrende melding kan gå hit.

onsdag 6. mai 2009

Knoklene klinger for tredje gang


Som vanlig noe for enhver smak, men kanskje ikke for alle (selv om du slipper ELP denne gang), når seneste utgave av Knokkelklang nå er klar på et web nær deg.

Vi snakker altså om tredje nummer av universets av ulike årsaker uten sammenligning beste blogtidsskrift.

Temaene strekker seg fra alt fra bloddryppende film, via seksualmedisinens historie og konspiranoia (er det en sammenheng her?), hvordan komme i kontakt med verdenssjelen, portrett av selveste Smultbollen til - selvsagt - polsk lyrikk.

Altså bare å spenne fast lenkene og klikke fra seg. Og spre nyheten.

Röyksopp med referansene i orden

Gårsdagens intervju med Röyksopps Svein Berge i Drowned in Sound kom meg for øyet i dag.
DiS: You trashed a laptop during your Ether gig. Are you an angry person?

SB: [Laughs] Well, it failed me! It was delivering samples to one of my drumkits and it kept dropping off. It was an old laptop, I must say, it wasn't brand new. It had been with us at least a few years.

DiS: A veteran.

SB: Yes, it was a veteran and it died in service; it got its Norwegian flag folded in a triangular shape and it was buried at sea. It's no longer with us. I tore the whole screen off it.

DiS: Your Pete Townshend moment.

SB: I think it was more Keith Emerson.
Ah, referansene i orden blant dagens ungdom. Slikt gjør godt på morgenkvisten.

tirsdag 5. mai 2009

Bevisst avsporing

Opp på såpekassen.

Selv etter all kritikk som jippofilmer som Zeitgeist og The God Who Wasn't There har møtt, fortsetter enkelte tydeligvis å hevde at Jesus ikke har eksistert.

Jeg undrer meg stadig over hvorfor noen er så ivrige etter å avfeie en historisk Jesus. Ikke minst personer som ellers liker å fremstå både som skeptikere og sterke forsvarere av et vitenskapelig tenkesett. Enten vi snakker om nyateister som Hitchens eller nyreligiøse som Acharya S, er dette like pussig.

Min erfaring er at det er flere tildels forsterkende faktorer som spiller inn.

For det første finner vi dette primært hos personer som ikke selv er historikere. Men selv om uvitenhet kan være en unnskyldning, klinger akkurat det heller falskt hos de som nettopp hevder at gudstro/religion/overtro (stryk det som ikke passer) i seg selv handler om uvitenhet.

For det andre er dette også personer som stort sett mangler en form for det som på dårlig norsk heter en klassisk utdannelse. Man er ikke kjent med hva slags type kildebruk og indisier som ligger til grunn for datidens (for ikke å si nåtidens) historieskrivning.

For det tredje er det et svært tydelig livssynselement inne i bildet. Enkelte har svært store økser som skal slipes. Og koser seg mens de gjør det.

For det fjerde handler dette ikke bare om uvitenhet.

Det er i hvertfall vanskelig å fri seg fra tanken på at dette også kan handle om en taktisk og tildels ondsinnet vri. Idéen synes for enkelte å være at man dermed kan vri litt vel ivrige kristne fra å diskutere om kristen tro er sann, til å diskutere noe som ingen virkelig tviler på.

Og skulle så en kristen som er utsatt for taktikken lykkes med å "vinne" debatten, er det ingen fare. Resultatet har ingen spesiell betydning.

Men jeg skal ikke blande meg opp i dette. Ønsker noen å fremstå som funksjonelle kreasjonister er det bare å ønske lykke til.

Ned fra såpekassen.

søndag 3. mai 2009

Ned Flanders mot nye ateister

Ingen lett match, men i det lange løp vinner selvsagt Ned med armene på ryggen.

Sjefsøkonomen i The Economist - John Micklethwait - og Washington-korrespondenten Adrian Wooldridge er ihvertfall ikke mye i tvil.

In 1994 Mark Noll published a wonderful little book called The Scandal of the Evangelical Mind, which lamented the absence of an evangelical intelligentsia. But since then the scandal has diminished somewhat, not least because of the work of a remarkable group of evangelical historians such as Noll. Evangelicals are finally recognising the virtue of C.S. Lewis's observation that “God is no fonder of intellectual slackers than of any other slackers.” The Conference on Christianity and Literature has a membership of more than 1,000 and publishes a journal and monographs. The Society of Christian Philosophers is one of the largest sub-groups in American philosophy. Books & Culture is an evangelical version of The New York Review of Books.

In his own way, Flanders is not a bad advertisement for the advantages of his creed. He has a spectacular physique despite apparently being in his sixties (by contrast Homer, beer-bellied and saggy-eyed, is a walking heart attack). When Ned's Leftorium shop for left-handed people totters on the edge of bankruptcy, the Springfield community, led by Homer himself, rallies around to save him.

True, he has an absurd smile - and he smiles a lot. But then he has a lot to smile about. There is his conviction that his soul has been saved. There is Homer. And there is the fact that the world is headed in his direction, not Nietzsche's. Somewhere in Hell, or whatever purgatory is reserved for European thinkers, a moustachioed German is looking up at The Simpsons, hitting his head and saying: “D'oh!”


Ingen tvil om at Ned på mange måter er en taper. Men det er få ting som er mer bibelske enn at taperne vinner, enten de er saktmodige, fattige i ånden eller bare de siste som ble de første.

Selv om de ikke skulle klare å skille mellom seleksjon og selviskhet.

For ikke så si kvantemekanikk og kverulering.

Boken er i det minste bestilt.

lørdag 2. mai 2009

Tre venner, men ikke tre grep

Så strømmer snuttene inn fra Gøteborg forrige lørdag.

Enjoy!




Takk til Geir.

fredag 1. mai 2009

Dagens dramatisering

Bare stillbilder, men dog.



Den mest romantiske antikrigslåten som er laget?

Dagens dans

Flamenco kan som man skjønner kobles til det meste.



Stakkars mann.