søndag 8. februar 2009

Healer-marsvin i VG

Etter de seneste ukenes medieoppslag er det ingen tvil om at slusene av snåsavann er åpnet.

Dermed hever man ikke lenger så mange øyenbryn når dagens papir-VG har nyheten om "Norges første healer-marsvin" på forsiden og et par siders oppslag. Heldigvis har man noen tongue-in-cheek-kommentarer i margen om at dette ikke er direkte gratis.
Normalpris for en behandlingstime er rundt 500 kroner, noen ned mot 300 og opp til 800. Rensing av hus for spøkelser koster 1000-2000 kroner. Fjernhealing koster fra 300 kroner, abonnement med fjernhealing over tid opp til 1400 kroner. Som Siwi-senteret skriver på sin hjemmeside: "Healingen starter så snart pengene er inne på konto".
Ihvertfall ikke før.

Så kan man gjøre seg mange tanker om fenomenet. Verden vil bedras. Vi lar oss forføre. Svindlere er verdens hyggeligste mennesker. Og så vil vi så gjerne bli friske. Hele tiden.

Ofte hjelper det ikke bare på lommeboka, men også på troverdigheten å ta seg betalt, på linje med ekte leger. Som Chesterton aldri sa, kan man vel muligens skyte inn noe om at hvis man slutter å tro på Gud, tror man ikke på ingenting, men på hva som helst.

Selv om man ikke kommer forbi at Joralf Gjerstad er gudstroende. Og at en rekke prester i det seneste har forsterket folketroen på healing, "lesing" og at det er mer mellom himmel og jord enn det som forkynnes i kirken.

Ser vi tradisjonell folketro i sammenheng med New Age-marsvin, er det heller ikke til å komme forbi at vi aner en stadig tettere forbindelse. På mange måter forsterker de hverandres troverdighet. Den enes snåseri er den andres usynlige hjelper.

Særlig når man hører om alle som er blitt friske(re), og ikke samtidig får med seg at koblingen av placebo, anekdoter og normal sykdomsutvikling er nok til å gi inntrykk av at snåseriet virker.

Hvordan man så skal kunne motvirke denne type healinghysteri, er ikke spesielt enkelt å si. Sure kommentarer og sinte professorer som roper på doble blindtester har aldri solgt ukeblader, selv om skeptikere heier, raljerer og vifter med fanene.

Det store spørsmålet er hvordan man kan tenne en folkelig motild. Muligens hadde en vekkelse i trosbevegelsesmiljøer med fokus på at demoner står bak, vært til hjelp. Men den medisinen har litt vel mange bieffekter. Det hjelper lite at den ikke er spesielt etterrettelig eller bærekraftig.

Kanskje kunne høvdinger som Hauge eller Hallesby satt noen skap på plass. Eller en Odd Grythe som sa tydelig fra i landets mest populære TV-program. For ikke å si en Øverland som skarret "du kan ikke heale så inderlig vel, før sannhetens stemme blir deg for grell".

Noen dansebandlåter om at "Nå skal vi heales Johanne, jeg orker ikke uten marsvin nå" hadde nok også gjort sus i serken.

Dermed er det bare å sende inn forslag. Hva er den beste folkelige eh... approachen?

I den relevante kontekst.

14 kommentarer :

Anonym sa...

Jeg må innrømme en viss sans for journalistene som nok tar for seg det mest "far out" de kom opp med og setter det inn i sammenhengen.

Mer avdekning av hva som faktisk utgjør dette markedet kan vekke litt mer motild enn seriøst snakk om vitnskapelige forsøk.

Styrkede forbrukermyndigheter ville sikkert ikke vært av veien det heller. Gjerne noen som sang "nå skal du heales Johanne", høyt og skingrende, når statsråder og ordførere skaper seg.

Har du ellers lagt merke til at "Snåsavann" er på vei inn i språket? På den måten du foreslo.

Bjørn Are sa...

Vi får virkelig håpe at det å sette lys på greiene får noen troll til å sprekke/bli til stein. Vi får leke Gandalf slik at de glemmer at tiden går.

Ellers morsomt med uttrykket. Kommer jeg i wikipedia nå?

Anonym sa...

Sprekker gjør de neppe, men dagslys kan de jo få. Og kanskje noen flere av nikkerne tenker seg om, én gang til, når det gjelder hvor "åpne" de har lyst til å være.

Ellers er jeg forundret over at du ikke er i Wikipedia. Viser hvor tilfeldig redigert den er...

En liten kampanje blant brukere. (La oss ha som første kampanje å få på plass "Snåsavann".)

Bjørn Are sa...

Trau eh... snåsavann skal bli!

svein sa...

Den beste approachen? Tja, hva med latterliggjøring? Det virker ikke som noen har tenkt på det ennå.

Bjørn Are sa...

Tja, latterliggjøring kommer i mange farger og fasonger...

Jeg har vel hatt noen forsøk på slik her på bruket, men er nok fortsatt skyldig en folkelig og troverdig latterliggjøring.

Noe danseband du vil anbefale?

svein sa...

Jeg fornærmer kanskje Namsos og Brøndboene nå, men DDE kunne sikkert få til noe fengende om
(i tre fjerdedels takt). Førr ækksæmpel:
"Snåsavann og snåsmann
d'e mykji meir som kainn gå ann
einn det dom trur som trur dæm veit
og itj tørs gå på leit
Sainn!!"

Når ordbekreftelsen nå er "tralst", så er vi vel trallinga allerede i gang.

Bjørn Are sa...

Og hvor var latterliggjøringen her?!

Hva med heller

"Snåsavann og snåsamann
ell hamstera og badeand
vi bære spør og bære ler
no ork æ itj å hørr om mer
Sainn!!"

svein sa...

"Og hvor var latterliggjøringen her"?

Da må jeg jo (syns alltid det er litt pinlig) konstatere at den lille skygge av ironi jeg mente å legge i mitt første innlegg, ikke nådde gjennom nettet.

Men, men! Vi har allerede to vers. Nå trenger vi melodi og trekkspill.

Bjørn Are sa...

Nettet har programvare som automatisk fjerner ironiske overtoner, vettu.

Hvis du stiller med trekkspill, kan jeg finne fram min Casio, den mangler bare én oktav.

svein sa...

Jeg har et munnspill i G-dur, og klarer nok G, C og D på gitaren også.
Er det for seint å melde seg på Grand Prix?

Bjørn Are sa...

Det hjelper hvis du kan vise at du er en blond syngedame på 19. Men det klarer du kanskje ikke?

svein sa...

Blond syngedame på 19? Nei, det klarer jeg ikke. Det er 38 år og minst like mange kilo for seint. Men jeg synger tenor i kirkekoret, og mange (Ok: noen ... få..) sier jeg ligner Pavarotti.

Anonym sa...

Jeg er feit og synger sopran. Så jeg kan synge sist...