mandag 19. januar 2009

Rop det ut

Som stadig flere har fått med seg, har regjeringen forslått å endre rasismeparagrafen på en slik måte at det er fare for at den i praksis kan bremse muligheten for religions- og livssynskritikk, noe som kort sagt også handler om ytringsfriheten.

Siden jeg nå selv har skrevet under på alle opprop jeg har sett om dette, er jeg ikke snauere enn å anbefale flere å gjøre det samme.

Lars Gule og Nina Hjerpset-Østlie er initiativtakerne til det så langt seneste og beste oppropet om emnet og har fått med seg en bred støtteliste.

At dette ikke bare er aktivister kjent for besk og burlesk religionsharselas, ser vi av at denne listen består av så ulike personer og ståsteder som Elisabeth Aasen, Ingvar Ambjørnsen, Jens Brun-Pedersen, Dagfinn Eckhoff, Levi Fragell, Bernt Hagtvet, Roy Jacobsen, Rita Karlsen, Walid al-Kubaisi, Kristin Mile, Anne B. Ragde, Sara Azmeh Rasmussen, Hans Rustad, Aril Rønsen, Gunnar Skirbekk og Hege Storhaug.

Oppropet lyder som følger:
Nei til straff for religionskritikk

Regjeringen ønsker å utvide straffelovens paragraf om hatefulle ytringer "slik at denne bestemmelsen [i]var[e]tar behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på religion eller livssyn." Dette varsles i Ot.prp. nr. 22 (2008-2009).

Selv om regjeringen også vil fjerne den sovende blasfemiparagrafen, er vi bekymret over den mulighet til straffeforfølgelse av religionskritikk som kan ligge i regjeringens varslede forslag.

Regjeringens begrunnelse er at «Ytringsfriheten må altså avveies mot andre hensyn. Religiøs tro og overbevisning vil ofte forankres i de dypere lag av ens personlighet, og det vil kunne knytte seg sterke følelser til slike overbevisninger. Læresetninger av religiøs karakter vil fortsatt av mange bli holdt for å være «hellige».

Vi kan ikke akseptere at det skal være et offentlig anliggende å beskytte subjektive, religiøse følelser eller legitimere subjektive, religiøse følelser som gyldig argument i samfunnsdebatten. En slik politikk kan lett åpne for subjektiv vilkårlighet i en eventuell straffeforfølgelse av religionskritiske ytringer.

Det foreligger så langt ikke noen konkretisering av hva som regnes for «kvalifiserte angrep» på religioner og livssyn. Vi er derfor bekymret for at det varslede forslaget vil forhindre reell og nødvendig religionskritikk.

Det varslede forslaget innebærer også en styrking av religiøse dogmer på bekostning av annerledestroendes/ ikke-troendes ytringsfrihet. Med andre ord risikerer vi at hva noen føler er hellig, vil måtte holdes hellig av alle. Dette kan i seg selv representere en uakseptabel innskrenking av fritenkeres og ikke-troendes ytringsfrihet, og i verste fall innebære en diskriminering av ikke-troende.

Menneskerettighetene skal både beskytte en videst mulig ytringsfrihet og religionsfrihet for alle. Denne balansen må vi som samfunn kunne klare uten å skulle straffeforfølge at noen opplever sine religiøse følelser som krenket.

Vi ber derfor regjeringen om å skrinlegge det varslede forslaget om å utvide straffelovens § 185 om hatefulle ytringer til også å omfatte «kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn».
Av de som har støttet saken, finner vi alt fra Tro og Fornuft, Haralds strøtanker og Den tvilsomme Humanist (som spesielt har gått i bresjen for å spre dette utmerkede tiltak videre i blogosfæren), til Nekropolis og Tankekorset.

Du skriver under her.

5 kommentarer :

Peter sa...

Jeg kan ikke se at verden blir fattigere uten ytringer som er

... forhånende eller på annen måte sterkt krenkende, fjernt fra ethvert saklig meningsinnhold og uten å inngå i de prosessene som ytringsfriheten legger til rette for; sannhetssøking, demokrati og individets frie meningsdannelse.

Jeg ser derfor ikke problemet med denne ot.prp.

Bjørn Are sa...

Problemet er - ved siden av det prinsipielle ved å innskrenke ytringsfriheten - det praktiske ved å definere og klargjøre rimelig konkret hva som er

- forhånende
- sterkt krenkende
- fjernt fra ethvert saklig meningsinnhold
- ikke inngår i de prosessene som ytringsfriheten legger til rette for

Rammes Magazinets trykking av Muhammedkarikaturer, eller rammes de ikke? Rammes Hedningesamfunnets gateaksjoner? Rammes predikanter som kaller Muhammed en løgner i omtalen av Jesus? Rammes palestinere som setter likhetstegn mellom israelere og nazister?

Og så videre, etc. m.m..

Med denne type loverk åpnes for subjektive lovtolkninger som passer det til enhver tid politisk korrekte og alment aksepterte. Fokus er flyttet fra hva man konkret sier, til hvordan det man sier oppleves. Ønsker jeg slutt på kritikk av meg og min gruppe, er det bare å trekke fram at dette er "sterkt krenkende" og "fjernt fra ethvert saklig meningsinnhold".

Vi risikerer kort sagt et stilltiende meningstyrrani som i praksis begrenser ytringsfriheten og mangfoldet.

Peter sa...

Dette ble visst mitt hittil lengste innlegg...

Akkurat når det gjelder Muhammed-karikaturene mener jeg at verden ikke hadde vært fattigere uten de heller.

Men for å se på et mer eller mindre parallelt eksempel: Den omdiskuterte About-Picard-loven (mot kulter) i Frankrike fra noen år tilbake har jeg så langt ikke sett har blitt brukt problematisk i det hele tatt (den har vel blitt brukt en eller to ganger(?))(men jeg tar høyde for at jeg ikke har fulgt med i det siste). Viktigste ankepunkt mot loven er slik jeg ser det smittefaren til land vi ikke alltid liker å sammenligne oss med, som Hviterussland og Kina, som kan adoptere loven ("se, Vesten har en slik lov") men bruke den annerledes.

At fokus er/kan bli på hvordan det man sier oppleves, er vel sentralt i all kommunikasjon, og må vel være viktig også i rettssalen.

Og sterke utfall mot politifolk blir etter det jeg har lest i aviser straffet mildere nordpå enn sørpå.

På samme måte som sterke utfall på Jesu tid kan bli oppfattet annerledes i dag. De beste vi har i gammeltestamentelig hebraisk oversetter som kjent Bibelen igjen og det er bare 25 år siden sist, nettopp fordi språket ikke er en statisk størrelse.

Min foreløpige konklusjon er, selv om jeg ikke sidestiller raketter og ord, at uten en slik lov kan vi også risikere et stilltiende meningstyrrani som i praksis begrenser ytringsfriheten og mangfoldet, jf ytringene i Oslo sentrum nylig.

Jeg gidder for eksempel ikke stille opp på et TV-program for å diskutere dersom målet med programmet ikke er å diskutere.

Peter sa...

Appendix: http://www.nettavisen.no/ioslo/article817647.ece

For eksempel kan du si "hestkuk" til politiet i Nordland men ikke "jævla pingle" i Oslo.

Peter sa...

Ja nå har justisministeren kommet på banen. NTB melder:

Justisminister Knut Storberget kan ikke garantere at det fortsatt vil være lovlig å publisere karikaturer av profeten Muhammed om den nye loven blir vedtatt.

– Jeg mener ingen av Muhammed-karikaturene jeg har sett skal omfattes av forbudet, men det er domstolene som skal avgjøre dette, sier han til VG:


Det er vel siden vi lever i et demokrati med maktfordeling at han ikke kan/vil være for konkret. Og ikke i Hviterussland.

Eller mener noen fortsatt at vi må tolke alt i verste mening?

Han har ikke lyst til å gi eksempler på hva slags ytringer som kan bli forbudt.

– Det er domstolene som skal avgjøre dette. Men loven skal ramme ytringer som rammer individer på bakgrunn av at de har en religion, sier Storberget.


Det er altså ikke intensjonen at Muhammed-karikaturene skulle ha blitt kunnet rammet av lovforslaget.

Hva er det da Storberget har i tankene?

Meldingen kan lese for eksempel her http://www.t-a.no/apps/pbcs.dll/article
?AID=/20090123/NYHETER/583885195