onsdag 7. mai 2008

Når nåtiden blir nifs

Enten det er Lewis, Tolkien eller Skjæråsen (for ikke å si Blomster-Finn eller mer sannsynlig noe New Ageri) som har hjemsøkt etikerne i mørket, er i hvertfall konklusjonen klar.

Planter har rettigheter, og det er moralsk galt å drepe dem, selv om man vanner det ut med forbehold som "uten grunn" (noe som automatisk ender med et slippery slope av et skråplan med grunn til mange slags etiske unnskyldninger for å drepe planter som blir for nærgående).

Plants deserve respect, a group of Swiss experts said Monday, arguing that killing them arbitrarily was morally wrong -- except when it comes to saving humans or maybe picking petals off a daisy.

In a report on "the dignity of the creature in the plant world," the federal Ethics Committee on non-human Gene Technology condemned the decapitation of flowers without reason, among other sins.


Vi er med andre ord på vei inn i stemninger treffende beskrevet i Father Brown-fortellingen The Perishing of the Pendragons, med gripende øyeblikk som da "Father Brown stood ruefully contemplating the decapitated plant".

Eller der man er så velment opptatt av å fremme verdier, at man ender mer med å fremstå som lettere latterlig enn logisk.

Derfor et aldri så lite logisk sitat, selv om det kanskje egentlig passer bedre her.


The Logical Vegetarian
-G. K. Chesterton

“Why shouldn’t I have a purely vegetarian drink? Why shouldn’t I take vegetables in their highest form, so to speak? The modest vegetarians ought obviously to stick to wine or beer, plain vegetarian drinks, instead of filling their goblets with the blood of bulls and elephants, as all conventional meat-eaters do, I suppose.” — DALROY.

YOU will find me drinking rum,
Like a sailor in a slum,
You will find me drinking beer like a Bavarian.
You will find me drinking gin
In the lowest kind of inn,
Because I am a rigid Vegetarian.

So I cleared the inn of wine,
And I tried to climb the sign,
And I tried to hail the constable as “Marion.”
But he said I couldn’t speak,
And he bowled me to the Beak
Because I was a Happy Vegetarian.

Oh, I knew a Doctor Gluck,
And his nose it had a hook,
And his attitudes were anything but Aryan*;
So I gave him all the pork
That I had, upon a fork;
Because I am myself a Vegetarian.

I am silent in the Club,
I am silent in the pub,
I am silent on a bally peak in Darien;
For I stuff away for life
Shoving peas in with a knife,
Because I am at heart a Vegetarian.

No more the milk of cows
Shall pollute my private house
Than the milk of the wild mares of the Barbarian;
I will stick to port and sherry,
For they are so very, very
So very, very, very Vegetarian.


Ihvertfall så lenge man ikke halshugger for mange vintrær, hvete og poteter, uten grunn.


(*For ordens skyld kan legges til at dette er fra The Flying Inn og 1914- da ariere og krokete neser ikke hadde fullt så skjebnesvangre assosiasjoner som en generasjon senere).

4 kommentarer :

Callan sa...

Gammelt nytt for oss som leste The Secret Life of Plants på 70-tallet (filmen ligger forøvrig på Google). Skjønt den har ikke overbevist noen av mine vegetarianske venner til å bli fruktarianere ennå.

Bjørn Are sa...

Mener forøvrig at salige Chesterton også hevdet at vegetarianernes logikk fort fører til at det eneste vi kan spise er salt.

Martin G sa...

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/05/02/534239.html

... Hvis man ikke skal spise kjøtt, melkemat, egg, ikke skal plage de snille sneglene, hva blir det igjen å spise etterhvert?

Martin G sa...

Jeg mener, sneglene spiser jo opp resten - i alle fall en god porsjon av det.