mandag 24. september 2007

Repetisjonsøvelse med bomskudd

Det skal være usagt om det foreligger en skriftlig avtale eller kun er en stilltiende overenskomst. Uansett er erfaringen at populærvitenskapens verden følger et liturgisk år der ett av leddene er en presentasjon av islams bidrag til utviklingen av moderne vitenskap. Blant de andre leddene er gjennomgangen av hekseprosessene, at det er oppdaget at vikingene ikke bare var rå og brutale og at menneskets forhistorie må skrives om.

Gjennomgangstonen i blader på Narvesen (litt unna øverste hylle) og til og med i enkelte lærebøker, har lenge vært at selv om middelalderen var vond og vanskelig, var muslimsk vitenskap et lys som skinte i mørket.

Dette begynner nå å anta nærmest parodiske former. I seneste nummer av Illustrert Vitenskaps søsterblad Historie (11/2007), kan vi lese i overskriften at Islam gjenopplivet vitenskapen. Forsiden sier ikke noe mindre enn at "Islams lærde fikk fart på kunst og vitenskap".

For balansens skyld hører det med å nevne at teksten er noe mer forsiktig. Der legges det ikke skjul på at dette i realiteten handlet om at oldtidens viktigste lærdomssentra havnet på muslimenes hender ved deres erobringer på 6-700-tallet. Vi snakker altså egentlig mindre om en ny vitenskap som oppstod på arabisk grunn, enn om en gammel vitenskap som i en periode fikk blomstre under nye makthavere med romslig økonomi.

At artikkelen i Historie handler mindre om ekte historie enn om symboler og romantiske drømmer om fortiden, fremgår av følgende formulering:
Da den muslimske delen av Spania ble erobret av de kristne i 1492, overgikk det vitenskapelige initiativet til det kristne Europa.
At bystaten Granada som ble erobret i 1492 hadde noen betydning for vitenskapens historie, har til nå vært ukjent for historikerne. Etter 1000-tallets borgerkriger i den mauriske verden, var det stort sett slutt på muslimsk høykultur i Europa. Årsaken til at dette trekkes frem, er nok heller at årstallet passer (matcher myten om at det først var på 1500-tallet det begynte å skje noe i "det kristne Europa"), enn at erobringen av Granada spilte noen rolle.

Dermed er det ingen grunn til å nevne røtter i Europa fra mange hundre år tidligere. Man går ikke inn på forskjeller på mentalitet og rammer for rasjonalitet i den muslimske og kristne verden. For ikke å si forsøke seg på å definere vitenskap, teknologi, kunst eller kultur. Eller forskjell på antikkens vitenskap som araberne videreførte og moderne vitenskap som etterhvert vokste frem i Europa. I stedet beskrives det hele nærmest som overlevering av en stafettpinne fra Granada til Galilei.
Rundt 1610 erklærte den italienske astronomen Galilei at det ikke var slik at alt dreide seg rundt jorden, men at jorden tvert i mot kretset rundt solen. Men faktisk var ikke Galileis idé ny. Omtrent 500 år tidligere var det generelt akseptert i den muslimske verden at jorden gikk i bane rundt solen. Det var også en muslimsk astronom - al-Biruni fra Persia - som på slutten av 900-tallet oppdaget av jorden roterer rundt sin egen akse.
Dette er vel nærmest norgesrekord i tøv på fire setninger. Én ting er at man skriver som om dette handlet om å erklære, ikke å vise ved ulike indisier og argumenter.

En annen sak er at man tillegger dette Galilei og ikke Kopernikus.

En tredje at dette ikke bare skal ha vært antydet som en mulighet av enkelte muslimske astronomer, men til og med generelt akseptert i den muslimske verden. Hvilket det - med respekt å melde - ikke var. Og Al-Biruni (se det afghanske frimerket fra 1000-års minnet i 1973) "oppdaget" ingenting, han fremmet en matematisk modell som viste at det var ... mulig at jorden roterte.

Det som ligger til grunn for påstanden, er nok at Kopernikus bør ha hatt kjennskap til slike matematiske modeller fra den arabiske verden. Men siden muslimene var gode aristotelikere, avviste også al-Biruni forestillingen om at jorda gikk i bane rundt sola, på naturfilosofisk grunnlag. Selv om han mente den ikke var matematisk umulig.

Matematisk sett var det konsistent både med en modell der jorden roterte og gikk i bane om sola, og en modell der sola gikk i bane rundt jorda. Men før teleskopet og langt mer presise obervasjoner var det rett og slett ikke mulig å "oppdage" hvilken av modellene som var best.

Hvor langt det går når Historie skal prise islams rolle i vitenskapens verden, viser seg når man til og med trekker frem at det var den muslimske "trendsetteren Ali Ibn Nafi" som skapte konseptet om at et perfekt måltid skal bestå av tre retter. Om ikke annet er det muligens sant at han gjorde det.

Ikke rart at astronomene trivdes på 900-tallet.

Så er vi spente på hva som blir den neste oppdagelsen som tillegges middelalderens muslimer. Etter Dick Teresis Lost Discoveries : The Ancient Roots of Modern Science--from the Babylonians to the Maya, er det ikke mye som står igjen, enten vi snakker om kjemi eller kvantemekanikk.

Men fortsatt savner vi nok at noen avslører at de hadde kiosker. Det kan ikke være mye tvil om at det var derfor kulturen gikk i stå.

Ingen kommentarer :